Svimmelhet oppfattes ofte som en følelse av at omgivelsene beveger seg selv om man står i ro. Følelsen kan være meget ubehagelig og medføre kvalme. Balanseproblemer har ofte en sammenheng med svimmelhet, men det er ingen automatikk i dette da balanseproblemer også kan oppstå uten svimmelhet.
Den vanligste årsaken til svimmelhet og balanseproblemer er skade på det indre øret – kroppens balanse- og likevektapparat – eller skade på den 8. hjernenerve (nervus vestibulocochlearis). Skaden vil typisk kunne oppstå ved slag eller støt mot hodet. Svimmelhet vil også kunne forekomme som følge av eksponering for kjemikalier/løsemidler. Videre kan svimmelhet ha en sammenheng med larmskade (tinnitus).
Stortinget har utarbeidet en forskrift for menerstatning ved yrkesskade (invaliditetstabellen) -, som definerer den enkelte skadetypens medisinske invaliditet. Det er viktig å være klar over at dette kun er et mål på den medisinske skadens omfang, og ikke sier noe om hva skaden betyr for skadelidtes ervervsuførhet, altså hvilken betydning det har for arbeidsevnen. Man kan altså gjerne ha et erstatningsmessig inntektstap selv om invaliditeten er lav – og vice versa. Se mer om forskjellen her.
Invaliditetstabellen lyder slik for så vidt gjelder skader som resulterer i svimmelhet og balanseproblemer:
| 1.5 |
Svimmelhet og balanseforstyrrelser |
|
| 1.5.1 |
Kronisk svimmelhet uten objektive funn Dette punktet må ikke brukes sammen med punkt 1.9 (demens mv) og heller ikke sammen med punktene 2.1.1 – 2.1.3 om nakkeskader. |
0-14 |
| 1.5.2 |
Svimmelhet og balanseforstyrrelser med sikre objektive funn Gjelder bare indre øre og 8. hjernenerve. Svimmelhet og balanseforstyrrelser som følge av hode-/nakkeskader er innveid i punkt 1.9 (demens mv) og punktene 2.1.1 – 2.1.3 om nakkeskader. |
15-30 |
Hva betyr så dette i praksis?
Invaliditetstabellen skiller mellom svimmelhet og balanseproblemer som følge av uviss årsak, som følge av skade på indre øre og 8. hjernenerve, og svimmelhet og balanseproblemer som følge av hode-/nakkeskade.
Invaliditetstabellen tildeler kun medisinsk invaliditet til kronisk svimmelhet og kroniske balanseproblemer. Grunnen er at kroppen selv har en evne til å tilpasse balansen slik at det ikke oppstår svimmelhet og balanseproblemer. Dette skyldes at hjernen er i konstant utvikling, samt at balansen styres av flere ulike organer. Dersom enkelte koplinger blir ødelagt kan derfor disse erstattes, og andre sanseorganer kan trenes opp til å fungere i større grad dersom andre ikke fungerer tilstrekkelig.
Svimmelhet og balanseproblemer er ikke i seg selv en skade, men et resultat av en skade – følgeskade. Den medisinske invaliditeten for svimmelhet og balanseproblemer kommer derfor ofte i tillegg til den medisinske invaliditeten for skaden som utløser den.
Svimmelheten må selvsagt ha sammenheng med den erstatningsbetingede skaden for å ha betydning for personskaden som sådan. For å finne årsaken til svimmelhet finnes det ulike metoder. Det vanlige vil være en undersøkelse av ørene eller en nevrologisk undersøkelse. Videre kan man ta CT eller MR av hjernen og indre øre, EEG-tester eller spesielle hørsel- og balansetester.