Ovennevnte begreper er svært sentrale i erstatningsretten, samtidig som de færreste vet hva de innebærer. Forskjellen mellom dem er som følger:

«Medisinsk invaliditet» er et mål på den fysiske eller psykiske skade man har fått mens «Ervervsmessig uførhet» er et mål på redusert arbeidsevne.

Det finnes mange eksempler på at mennesker med høy medisinsk invaliditet er i full jobb. Total blindhet gir eksempelvis 100% invaliditet, men dersom dette ikke er et hinder for utførelse av jobb vil uførheten være 0%. Og, vice versa vil man kunne ha en lav medisinsk invaliditet og høy ervervsmessig uførhet. Selv om den medisinske invaliditeten er satt til en lav prosent, kan skaden/sykdommen oppleves som meget invalidiserende for den enkelte. Man kan derfor ha en høy grad av ervervsmessig uførhet selv om den medisinske invaliditet er lav. Det er altså ikke nødvendigvis noen sammenheng mellom det økonomiske tap og den medisinske invaliditet. Det er videre viktig å være oppmerksom på at «ervervsmessig uførhet» er en økonomisk størrelse og ikke en vurdering av antall timer man jobber. Dersom man før skaden hadde en inntekt på kr 1 million og etter skaden en inntekt på kr 500 000 er uføregraden 50 % – selv om man fremdeles er i full jobb (men altså dårligere betalt).