Nerver fra hjernen og ryggmargen forgrener seg ut i kroppen til det som kalles det perifere nervesystemet. Nerver som går ut i armene er derfor en del av det perifere nervesystemet.
Nervenes funksjon er å sende signaler for følsomhet (berøring, smerte, kulde etc.) og for bevegelse. Skade på nervene i armer kan derfor påvirke følsomheten (sensibilitet) eller evnen/muligheten for bevegelse (motorikk).
Skade kan skje enten på en enkelt nerve i armen, eller på en «bunt» av nerver (nerverot, plexus). Skade kan oppstå ved fall, slag eller støt, men også som følge av sårskader slik som dype kutt.
Stortinget har utarbeidet en forskrift for menerstatning ved yrkesskade (invaliditetstabellen) -, som definerer den enkelte skadetypens medisinske invaliditet. Det er viktig å være klar over at dette kun er et mål på den medisinske skadens omfang, og ikke sier noe om hva skaden betyr for skadelidtes ervervsuførhet, altså hvilken betydning det har for arbeidsevnen. Man kan altså gjerne ha et erstatningsmessig inntektstap selv om invaliditeten er lav – og vice versa. Se mer om forskjellen her.
Invaliditetstabellen lyder slik for så vidt gjelder skader på nerver i armene – nervefunksjonstap:
| 3.9 |
Nervefunksjonstap i armen Det som står innledningsvis til punkt 3.1 om fradrag for ikke beste arm, gjelder tilsvarende her |
|
| 3.9.1 |
Skade på nervus thoracicus longus – total lammelse |
8 |
| 3.9.2 |
Skade på nervus axillaris – total lammelse |
8 |
| 3.9.3 |
Skade på nervus radialis |
|
|
a) Sensibilitetsutfall alene |
2 | |
|
b) Utfall med bibeholdt håndleddsekstensjon |
14 | |
|
c) Utfall med bibeholdt tricepsfunksjon |
20 | |
|
d) Total lammelse |
20 | |
| 3.9.4 |
Skade på nevrus ulnaris |
|
|
a) Sensorisk utfall alene |
3 | |
|
b) Motorisk utfall alene |
12 | |
|
c) Motorisk utfall i hånden med beskyttelsessensibilitet |
15 | |
|
d) Motorisk og sensorisk utfall i hånden alene |
18 | |
|
e) Total lammelse (høy skade) med motorisk og sensorisk utfall |
25 | |
| 3.9.5 |
Skade på nevrus medianus |
|
|
a) Lav skade, bare utfall av opposisjon |
5 | |
|
b) Lav skade med opposisjon og med beskyttelsessensibilitet |
15 | |
|
c) Lav skade med opposisjon og uten beskyttelsessensibilitet |
17 | |
|
d) Lav skade uten opposisjon, men med beskyttelsessensibilitet |
17 | |
|
e) Lav skade uten opposisjon og uten beskyttelsessensibilitet |
23 | |
|
f) Høy skade med beskyttelsessensibilitet |
25 | |
|
g) Total lammelse (høy skade) uten beskyttelsessensibilitet |
30 | |
| 3.9.6 |
Skade på nerverot eller plexus Skaden vurderes innenfor aktuelle intervall etter vedkommende nerverot eller plexusgrens kliniske betydning, graden av sensibilitets- og motoriske utfall samt graden av smerter |
|
|
a) Sensoriske symptomer (inkludert smerte) og/eller lette motoriske utfall uten særlig funksjonell betydning |
3-14 |
|
|
b) Sensoriske symptomer og moderate motoriske utfall, men med klar funksjonell betydning i hånd eller arm |
15-24 |
|
|
c) Sensoriske symptomer og moderate motoriske utfall, men med klar funksjonell betydning i hånd og arm |
25-34 |
|
|
d) Skade på flere plexusgrener/røtter med sensoriske symptomer, markerte motoriske utfall i arm og moderate motoriske utfall i hånd, eller moderate motoriske utfall i arm og markerte motoriske utfall i hånd |
35-44 |
|
|
e) Skade på flere plexusgrener/røtter, med sensoriske symptomer og markerte motoriske utfall i arm og hånd |
45-59 |
|
|
f) Total skade på plexus brachialis med ubrukelig arm |
60 |
Hva betyr så dette i praksis?
Skader på nerver i armene kan påvirke muligheten til å sanse eller muligheten til bevegelse, alt ettersom hvilke nerver som har blitt skadet og hvor omfattende skaden er. Invaliditetstabellen har klare invaliditetsprosenter hva gjelder enkeltnerver, mens ved skade på en nerverot/plexus vil den medisinske invaliditeten avhenge av hvor store utfall skaden gir på sensibiliteten og motorikken. Dette vil igjen påvirke hvor stor eller liten funksjonen av den aktuelle kroppsdelen er. I verste fall vil man kunne oppleve lammelse fordi nerveskaden gjør armen ubrukelig.
For å fastsette nerveskaders omfang brukes ofte nevrografi. Nerven vil da stimuleres elektrisk ved hjelp av elektroder. Nevrografi kan fastsette hvor nerveskaden ligger, om den gir utslag på sensibiliteten eller motorikken, og hvor omfattende skaden er.
Skader på nerver kan medføre smerter. Dette kalles nevropatisk smerte. Smertene kan oppleves forskjellig, men beskrives ofte som brennende eller strålende. Ofte vil slike smerter være kroniske fordi nerveskaden aldri kan repareres. Det finnes ulike måter å behandle smertene på, men det er viktig å få beskrevet smertene da de vil kunne øke den medisinske invaliditeten. Mange leger bruker et smerteskjema for å kartlegge smertene. Konstante eller tilbakevendende smerteplager vil kunne gi psykiske eller mentale lidelser gjennom uro og angst.