Psykiske lidelser er sykdom eller lidelse av psykisk eller mental karakter. Lidelsen kan gi utslag på alt fra hukommelsen til store atferdsvansker, vrangforestillinger og psykoser. Lidelsene kan være synlige eller usynlige for andre og i større eller mindre grad påvirke omgivelsene.
Psykiske eller mentale lidelser kan komme som en følge av en annen personskade, eller utløses av andre forhold. Det finnes eksempler på psykiske og mentale lidelser utløst som følge av stress fra arbeidssituasjonen, som følge av mobbing på arbeidsplassen eller som følge av at man har vært vitne til en traumatisk opplevelse (arbeidsulykke eller trafikkulykke).
Psykiske eller mentale lidelser må holdes adskilt fra hode- og hjerneskader.
Stortinget har utarbeidet en forskrift for menerstatning ved yrkesskade (invaliditetstabellen) -, som definerer den enkelte skadetypens medisinske invaliditet. Det er viktig å være klar over at dette kun er et mål på den medisinske skadens omfang, og ikke sier noe om hva skaden betyr for skadelidtes ervervsuførhet, altså hvilken betydning det har for arbeidsevnen. Man kan altså gjerne ha et erstatningsmessig inntektstap selv om invaliditeten er lav – og vice versa. Se mer om forskjellen her.
Invaliditetstabellen lyder slik for så vidt gjelder psykiske og mentale lidelser:
| 1.10 |
Psykiske lidelser Dette punktet må ikke brukes sammen med de øvrige punktene i tabellen med mindre det foreligger selvstendig psykisk lidelse iht. gjeldende diagnosekriterier/diagnoseverktøy. |
|
| 1.10.1 |
Posttraumatiske stresslidelser (PTSD) Ved vurderingen tas det hensyn til i hvilken grad lidelsen gir seg utslag i form av reduksjon av daglige aktiviteter, sosialfunksjon og interaksjon, konsentrasjonsevne, nedsatt hukommelse, generelt svekket problemløsende evne, utholdenhet og tempo eller evne til å mestre nye situasjoner og krav. Tilstanden må være verifisert av psykiater/spesialist i klinisk psykologi. |
|
|
a) Symptomer som intrusjon, unnvikelse, irritabilitet og adferdsavvik i dagliglivet, men uten vesentlig tap av personlig eller sosial utfoldelse |
0-14 |
|
|
b) Som ovenfor, men mer uttalt og ledsaget av sviktende funksjon, slik at dagliglivet hemmes vesentlig |
15-34 |
|
|
c) Sterkere plager som inkluderer vedvarende regresjon, psykogene smerter eller vegetative symptomer |
35-54 |
|
| 1.10.2 |
Kroniske eller hyppig residiverende psykoser |
|
|
a) Mindre forstyrrelser av tenke-, føle-, orienterings- eller vurderingsevnen med små utslag for daglige gjøremål. Denne gruppen brukes også for pasienter som over tid har vist seg godt kompensert på medikasjon. |
0-14 |
|
|
b) Åpenbare forstyrrelser av tenke-, føle-, orienterings- eller vurderingsevnen uten store adferdsavvik. Denne gruppen brukes også for pasienter som trenger fast medikasjon. |
15-34 |
|
|
c) Alvorlige forstyrrelser av tenke-, føle-, orienterings- eller vurderingsevnen med så store adferdsavvik at det medfører ulemper for pasienten selv så vel som for omgivelsene. |
35-54 |
|
|
d) Alvorlige forstyrrelser av tenke-, føle-, orienterings- eller vurderingsevnen med så store adferdsavvik at det nødvendiggjør langvarig opphold i institusjon. |
55-84 |
|
|
e) Alvorlige forstyrrelser av tenke-, føle-, orienterings- eller vurderingsevnen med så store adferdsavvik at det nødvendiggjør varig opphold i institusjon med skjermingstiltak. |
85-100 |
Hva betyr så dette i praksis?
Å fastsette en psykisk eller mental lidelse kan være vanskelig da de ikke nødvendigvis gir utslag på kroppslige tester. Kroppslige tester som blodprøver og MR av hjernen brukes allikevel for å utelukke fysiske lidelser eller plager.
En psykisk eller mental lidelse kan være vedvarende, forbipasserende eller komme i perioder. Det er flere faktorer som kan utløse en psykisk eller mental lidelse. Eksempler kan være ubalanse i nære relasjoner, stress og utmattelse, konflikter eller langvarig sykdom. For at lidelsen skal få betydning i tilknytning til invaliditetstabellen og en medisinsk invaliditet, må den være av en viss varighet, samt bli diagnostisert.
Den vanligste behandlingsformen for psykiske eller mentale lidelser er samtalebehandling, individuelt eller i grupper, og medisinering. Hvordan man responderer på behandlingen vil være av betydning for fastsettelsen av den medisinske invaliditet.
Som nevnt ovenfor kan skader og plager på legemet medføre psykiske lidelser. Invaliditetstabellen tar utsikt for dette ved at de mentale plagene man opplever som følge av personskaden blir en faktor ved fastsettelsen av den medisinske invaliditet. Det er kun dersom den psykiske lidelsen fremstår som en selvstendig lidelse, at det blir fastsatt en egen medisinsk invaliditet for denne etter tabellens punkt 1.10.