Fingre, hender og armer kan få større eller mindre skader som gir helt eller delvis funksjonstap. Bortsett fra amputasjoner (se amputasjoner) og nerveskader (se nerveskader) kan også leddende bli påført skade. Dette vil medføre nedsatt bevegelighet i form av rotasjon og bøyelighet, som igjen reduserer muligheten for å bruke den aktuelle kroppsdelen, enten det er en eller flere fingre, hånden, armen eller skulderen.
Skade på leddene oppstår enten ved at leddet direkte skades eller ved betennelse i leddbrusken. Mulige årsaker kan være fall eller slag mot den aktuelle kroppsdel. Leddslitasje kan også medføre tap av bevegelighet.
Lymfeknutene rundt armhulen omfattes også av skader på fingre, hånd eller arm. Skade på lymfeknutene oppstår som regel ved at de blir direkte skadet, eller som følge av en infeksjon eller operasjon. Det finnes også eksempler på at eksponering for løsemidler har medført skade på lymfeknutene.
Stortinget har utarbeidet en forskrift for menerstatning ved yrkesskade (invaliditetstabellen) -, som definerer den enkelte skadetypens medisinske invaliditet (lenke til tabellen). Det er viktig å være klar over at dette kun er et mål på den medisinske skadens omfang, og ikke sier noe om hva skaden betyr for skadelidtes ervervsuførhet, altså hvilken betydning det har for arbeidsevnen. Man kan altså gjerne ha et erstatningsmessig inntektstap selv om invaliditeten er lav – og vice versa. Se mer om dette under (lenke til medisinsk invaliditet contra ervervsuførhet).
Invaliditetstabellen lyder slik for så vidt gjelder skader på fingre, hender og armer:
| 3 |
Skade/sykdom som gjelder overekstremitetene Ubehag, smerte, kraftnedsettelse og symptomer fra det autonome nervesystemet som funksjonsbortfallet vanligvis medfører er tatt i betraktning i invaliditetsgradene nedenfor. Ved tilleggskomplikasjoner i form av betydelig, ekstraordinær smerte, trofiske forstyrrelser, arrforandringer og/eller sensibilitetstap, kan verdiene ut fra en funksjonell vurdering av tilstanden justeres opp med inntil en firedel (1/4), likevel ikke med mer enn 10 prosentpoeng. |
||
| 3.3 |
Fingerskader Dersom noen fingre er amputerte eller ubrukelige, øker invaliditeten ved nerveskade på de øvrige med inntil 6 prosentpoeng. Det gis tillegg for sensibilitetstap som beskrevet i punkt 3.8. |
||
| 3.3.1 |
Tommelen |
||
|
a) CMC ankylose/artrodese i god stilling |
8 | ||
|
b) CMC ankylose/artrodese i dårlig stilling (ad + flex) |
20 | ||
|
c) MCP ankylose/artrodese i god stilling (0-15 grader) |
1 | ||
|
d) MCP ankylose/artrodese i dårlig stilling |
5 | ||
|
e) CMC og MCP ankylose i god stilling |
10 | ||
|
f) IP ankylose/artrodese i god stilling (0-20 grader) |
4 | ||
|
g) IP ankylose/artrodese i dårlig stilling |
8 | ||
|
h) MPC og IP IP ankylose/artrodese i god stilling |
10 | ||
|
i) Instabilitet i MCP ledd |
3 | ||
| 3.3.2 |
2. – 5. finger |
||
|
a) Ankylose i DIP ledd i god stilling |
1 | ||
|
b) Ankylose i PIP ledd i god stilling |
2 | ||
|
c) Ankylose i MCP ledd i 2.-4. finger i god stilling |
5 | ||
|
d) Ankylose i MCP ledd i 5. finger i god stilling |
3 | ||
| 3.3.3 |
Pekefinger – ankylose i to ledd |
7 | |
| 3.3.4 |
Langfinger – ankylose i to ledd |
7 | |
| 3.3.5 |
Pekefinger – ankylose i tre ledd |
10 | |
| 3.3.6 |
Langfinger – ankylose i tre ledd |
10 | |
| 3.3.7 |
Ringfinger – ankylose i to ledd |
5 | |
| 3.3.8 |
Ringfinger – ankylose i tre ledd |
5 | |
| 3.3.9 |
Lillefinger – ankylose i to ledd |
3 | |
| 3.3.10 |
Lillefinger – ankylose i tre ledd |
3 | |
| 3.4 |
Skade på håndledd |
||
| 3.4.1 |
Bevegelsesutslag redusert til 60 grader inklusive optimal stilling |
3 | |
| 3.4.2 |
Ankylose/artrodese med maksimal volarfleksjon |
30 | |
| 3.4.3 |
Ankylose/artrodese i 0-20 grader ekstensjon og normal underarmrotasjon |
15 | |
| 3.4.4 |
Skade på radioulnarledd |
5 | |
| 3.5 |
Skade på albueledd |
||
| 3.5.1 |
Underarmsrotasjon fiksert i maksimal pronasjon |
25 | |
| 3.5.2 |
Underarmsrotasjon fiksert i maksimal supinasjon |
30 | |
| 3.5.3 |
Underarmsrotasjon fiksert i høykant-stilling (10-20 grader pronasjon) |
15 | |
| 3.5.4 |
Ankylose/artrodese i god stilling |
15 | |
| 3.5.5 |
Ankylose/artrodese i dårlig stilling |
20 | |
| 3.5.6 |
Ankylose/artrodese i strak stilling |
30 | |
| 3.6 |
Skade på skulderledd |
||
| 3.6.1 |
Luksasjon/resttilstand i acromioclavicularleddet |
5 | |
| 3.6.2 |
Instabilitet/residiverende luksasjoner (etter operasjon) |
5-12 | |
| 3.6.3 |
Ankylose/artrodese uten aktiv scapulothoracal bevegelse |
30 | |
| 3.6.4 |
Ankylose/artrodese uten aktiv scapulothoracal bevegelse |
12 | |
| 3.7 |
Følgetilstnader ved gladeltoalette (Sml. også punkt 8.2 om tap av mamma) |
||
|
a) Funksjonstap i armen |
5-14 | ||
|
b) Som a), men med utvikling av klar elefantiasis |
15-24 | ||
| 3.8 |
Nerveskader på fingre Dersom noen fingre er amputerte eller ubrukelige, øker invaliditeten ved nerveskade på de øvrige med inntil 6 prosentpoeng. På amputasjonsstumper gir sensibilitetsbortfall på toppen ikke noen invaliditet i tillegg til amputasjonen. Invaliditetene nedenfor inkluderer økt kuldefølsomhet. Medisinsk invaliditet i prosent uten/med beskyttelsessensibilitet: |
||
| Uten | Med | ||
| a) |
Tommel Begge sider Radialt Ulnart |
12 5 8 |
8 2 3 |
| b) |
Pekefinger Begge sider Radialt Ulnart |
6 5 1 |
4 3 0 |
| c) |
Langfinger Begge sider Radialt Ulnart |
3 2 1 |
2 0 0 |
| d) |
Ringfinger Begge sider Radialt Ulnart |
2 0 1 |
2 0 0 |
| e) |
Lillefinger Begge sider Radialt Ulnart |
3 1 2 |
2 0 1 |
Hva betyr så dette i praksis?
Invaliditetstabellen er meget spesifisert hva gjelder skader på fingre, håndledd, albueledd og skulderledd. Hvordan den medisinske invaliditeten fastsett avhenger av hvor stor bevegelighet man har i den aktuelle kroppsdelen, herunder rotasjon og bøyelighet. Noen former for bøyelighet og rotasjon gir større utslag enn andre fordi de innebærer et større funksjonstap.
Hva gjelder fingre innebærer ikke skadde ledd at man mister følsomheten i fingeren – nervene er fortsatt intakte. Dersom man i tillegg til leddskader opplever sensibilitetstap (nerveskade), vil dette komme i tillegg slik at den totale medisinske invaliditet økes.
Invaliditetstabellen for arm-, hånd- og fingerskader omfatter også det tilfellet at lymfeknutene (glandeltoalette) rundt skulderleddet/armhulen skades. Følgetilstander vil kunne være ansamling av sårvæske eller sårinfeksjoner (dersom man har operert), eller som invaliditetstabellen peker på, funksjonstap i armen. En slik følgeskade kan være forbigående, men den må være varig for å bli invaliditetsfastsatt (lenke til krav om varighet). Videre kan man oppleve store hevelser som etter lengre tid kan resultere i at bindevevet fortykkes og huden blir hard (elefantiasis).