Amputasjoner innebærer at man mister eller må fjerne en kroppsdel. Amputasjoner kan skje traumatisk, ved at en finger, arm eller fot blir revet av, eller kontrollert av helsepersonell. Ved traumatisk amputasjon vil den løse kroppsdelen ikke festes til kroppen igjen dersom det er umulig å gjenoppbygge knokler og sikre blodforsyningen, og kroppsdelen forblir amputert. En kontrollert amputasjon vil for eksempel kunne skje som følge av koldbrann eller alvorlige betennelser.
Stortinget har utarbeidet en forskrift for menerstatning ved yrkesskade (invaliditetstabellen) -, som definerer den enkelte skadetypens medisinske invaliditet. Det er viktig å være klar over at dette kun er et mål på den medisinske skadens omfang, og ikke sier noe om hva skaden betyr for skadelidtes ervervsuførhet, altså hvilken betydning det har for arbeidsevnen. Man kan altså gjerne ha et erstatningsmessig inntektstap selv om invaliditeten er lav – og vice versa. Se mer om forskjellen her.
Invaliditetstabellen lyder slik for så vidt gjelder amputasjoner:
| 3 |
Skade/sykdom som gjelder overekstremitetene Ubehag, smerte, kraftnedsettelse og symptomer fra det autonome nervesystemet som funksjonsbortfallet vanligvis medfører er tatt i betraktning i invaliditetsgradene nedenfor. Ved tilleggskomplikasjoner i form av betydelig, ekstraordinær smerte, trofiske forstyrrelser, arrforandringer og/eller sensibilitetstap, kan verdiene ut fra en funksjonell vurdering av tilstanden justeres opp med inntil en firedel (1/4), likevel ikke med mer enn 10 prosentpoeng. |
||
| 3.1 |
Unilateral amputasjon Tallene nedenfor gjelder beste arm/hånd. Ved skade på motsatt arm/hånd benyttes følgende reduksjonsskala: |
||
|
Invaliditet for beste arm/hånd |
Fradrag for motsatt arm/hånd |
||
|
Under 11 prosent |
Ingen reduksjon |
||
|
11-20 prosent |
1 prosentpoeng |
||
|
21-30 prosent |
2 prosentpoeng |
||
|
31-40 prosent |
3 prosentpoeng |
||
|
41-50 prosent |
4 prosentpoeng |
||
|
51-60 prosent |
5 prosentpoeng |
||
|
over 60 prosent |
6 prosentpoeng |
||
| 3.1.1 |
Amputasjoner av eller på en finger |
||
|
Tommel |
|||
|
1) Halve ytre falang (med tap av negl) |
8 | ||
|
2) Ytre falang |
12 | ||
|
2a) Halve grunnfalang og ytre falang |
15 | ||
|
3) Begge falanger |
20 | ||
|
4) Begge falanger og metacarp |
25 | ||
|
Pekefinger |
|||
|
5) Halve ytre falang (med tap av negl) |
3 | ||
|
6) Ytre falang |
3 | ||
|
7) Ytre to falanger |
8 | ||
|
8) Hele fingeren med etter uten metacarp |
10 | ||
|
Langfinger |
|||
|
9) Ytre falang |
2 | ||
|
10) Ytre to falanger |
6 | ||
|
11) Hele fingeren med eller uten metacarp |
10 | ||
|
Ringfinger |
|||
|
12) Ytre falang |
2 | ||
|
13) Ytre to falanger |
4 | ||
|
14) Hele fingeren med eller uten metacarp |
7 | ||
|
Lillefinger |
|||
|
15) Ytre falang |
2 | ||
|
16) Ytre to falanger |
4 | ||
|
17) Hele fingeren med eller uten metacarp |
7 | ||
| 3.1.2 |
Flerfingeramputasjoner Invaliditet ved kombinasjoner av flerfingeramputasjoner er fastsatt i del III |
||
| 3.1.3 |
Metacarpel hånd med gjenværende tommel |
35 | |
| 3.1.4 |
Proksimal metacarpel hånd |
40 | |
| 3.1.5 |
Håndledd |
45 | |
| 3.1.6 |
Distal underarm med god pro- og supinasjon |
45 | |
| 3.1.7 |
Proksimal underarm med god albuebevegelighet |
50 | |
| 3.1.8 |
Eksartikulasjon i albue, eller underarmsamputasjon uten albuebevegelighet |
55 |
|
| 3.1.9 |
Overarmsamputasjon med bibehold ab halve humerus |
55 | |
| 3.1.10 |
Eksartikulasjon i skulder, eller overarmsamputasjon med dårlig protesefunksjon (tap av over halve humerus) |
60 |
|
| 3.2 |
Bilaterale amputasjoner Ved bilaterale amputasjoner på hendene/fingrene anvendes red addisjon – ikke kumulativ. Det skal da ikke gjøres fradrag for skade på ikke beste hånd. |
||
| 3.2.1 |
Amputasjon begge håndledd |
75 | |
| 3.2.2 |
Eksartikulasjon begge skulderledd |
85 | |
Hva betyr så dette i praksis?
Hva gjelder amputasjoner er invaliditetstabellen svært fastsatt for nivået av medisinsk invaliditet. Tabellen er meget spesifisert og fastsetter en prosent til alt fra et amputert fingerledd til amputasjon av et helt ben.
For amputasjon av finger, arm eller hånd tas utgangspunktet i den beste hånden/armen. Dersom det er amputasjon på motsatt hånd/arm skjer det et lite fradrag. Grunnen er at det vil være mer funksjonsnedsettende å tape en kroppsdel på den hånden/armen en bruker mest.
Dersom man har fått amputert flere fingre har Invaliditetstabellen Del III en egen oversikt for flerfingeramputasjoner (se invaliditetstabellen).
Ved amputasjon vil det om nødvendig være behov for opptrening og muligens protese. Dette er etter invaliditetstabellen ikke med på å sette ned den medisinske invaliditeten.
Det kan oppstå komplikasjoner i tilknytning til en amputasjon slik som hudsykdommer på den stumpe delen, smerter av ulike slag, kraftnedsettelse og ubehag. I invaliditetstabellen er slike komplikasjoner eller følgeproblemer medberegnet i de ulike punktene. Det er kun dersom disse komplikasjonene eller følgeproblemene er ekstraordinære eller betydelige at man kan få et tillegg i den medisinske invaliditeten. Man burde uansett opplyse legen om alle komplikasjoner og følgeskader en opplever, selv om en selv ikke tror de er betydelige eller ekstraordinære.