Ryggsøylen deles inn i tre – halsryggsøylen, brystryggsøylen og korsryggen. Korsryggen utgjør nedre del av ryggsøylen.
Skade på korsryggen kan oppstå som følge av slag eller støt mot ryggregionen. Overbelastning eller feilbelastning er også gjengående årsaker. Disse kan oppstå akutt eller over tid. Videre vil prolaps også være en skade på korsryggen. Prolaps oppstår som regel enten gjennom slitasje eller gjennom ulykker. Felles for begge årsaker er at væsken som skal holde funksjonaliteten i ryggsøylen siver ut eller minker. Brudd er også en vanlig skadeårsak.
Stortinget har utarbeidet en forskrift for menerstatning ved yrkesskade (invaliditetstabellen) -, som definerer den enkelte skadetypens medisinske invaliditet. Det er viktig å være klar over at dette kun er et mål på den medisinske skadens omfang, og ikke sier noe om hva skaden betyr for skadelidtes ervervsuførhet, altså hvilken betydning det har for arbeidsevnen. Man kan altså gjerne ha et erstatningsmessig inntektstap selv om invaliditeten er lav – og vice versa. Se mer om forskjellen her.
Invaliditetstabellen lyder slik for så vidt gjelder skade på korsryggen:
| 2 |
Skade/sykdom som gjelder ryggsøylen (columna) Objektivt påvist skade av nervefunksjon i over- eller underekstremitetene i forbindelse med nakke- eller rygglidelsen vurderes i tillegg til angivelsene nedenfor, jf punktene 3.9.7 og 4.10.2. Merk at tilfeller med objektivt påvist skade av de lange baner i ryggmargen eller den forlengede marg må sammenlignes med punktene 2.5.1 og 2.5.2 (cervical tverrsnittslesjon). De kan således gi tilsvarende høy invaliditet. |
|
| 2.3 |
Korsryggsøylen (Lumbalcolumna) |
|
| 2.3.1 |
Lett nedsatt funksjon og lette smerter i korsryggen |
0-9 |
| 2.3.2 |
Moderat nedsatt funksjon i korsryggen med middels sterke smerter og nedsatt bevegelighet |
10-19 |
| 2.3.3 |
Betydelig nedsatt funksjon i korsryggen med sterke smerter, vesentlig nedsatt bevegelighet og objektivt påvist skade-/sykdomsrelatert skjelettforandring |
20-30 |
| 2.3.4 |
Opphevet bevegelighet (ankylose) i hele korsryggen med dårlig stilling og funksjon, men uten smerter i ro |
20 |
Hva betyr så dette i praksis?
Skade på korsryggen gir vanligvis utslag i nedsatt funksjon og/eller bevegelighet, samt smerter. Det er også disse skadefølgene invaliditetstabellen viser til, foruten skjelettforandringer. Korsryggsmerter en av de vanligste helsemessige samfunnsplagene, men plagene må ha sammenheng med den hendelsen som utløste plagene for at man skal ha rett på erstatning (se årsakssammenheng).
Som invaliditetstabellen viser gis det ikke så høye grader av medisinsk invaliditet for skader på korsryggen. Noe av bakgrunnen er at mange korsryggplager kan avhjelpes helt eller delvis gjennom behandling. Videre er det vanskelig å påvise korsryggskader gjennom objektive funn, som for eksempel gjennom CT.
Det er meget individuelt hvordan man takler smerter, men det er viktig å oppsøke lege raskt dersom det oppstår smerter etter en ulykkeshendelse for å vise at det er en sammenheng mellom hendelsen og de påførte skader. Den medisinske invaliditet vil også fastsettes blant annet ut ifra opplevd smerte, og det er dermed viktig å gi et så korrekt bilde som mulig av de opplevde smerter.