Afasi innebærer en svikt i evnen til å bruke og forstå ord. Det er oppfattelser utenfra og evnen til å selv ordlegge seg som er problemet. Man bruker gjerne uttrykket ekspressiv afasi når problemet er at man selv har problemer med å uttrykke seg, og impressiv afasi når man har problemer med å forstå tale.
Afasi har ofte en sammenheng med agrafi som betyr evnen til å bruke språket gjennom skrift. Agrafi har ingen sammenheng med at hånden har tapt funksjon.
Afasi oppstår som en følge av skade eller sykdom på ett eller flere av språkområdene i hjernen. Den vanligste årsaken er hjerneslag, hodeskader og svulst. Ved trafikkulykker og arbeidsulykker kan hodet bli utsatt for slag, støt og trykk. Dette kan medføre at språkområdene direkte blir skadet. Indirekte skade kan også oppstå som følge av hjerneblødning ved at hodet blir utsatt for trykk.
Stortinget har utarbeidet en forskrift for menerstatning ved yrkesskade (invaliditetstabellen) -, som definerer den enkelte skadetypens medisinske invaliditet. Det er viktig å være klar over at dette kun er et mål på den medisinske skadens omfang, og ikke sier noe om hva skaden betyr for skadelidtes ervervsuførhet, altså hvilken betydning det har for arbeidsevnen. Man kan altså gjerne ha et erstatningsmessig inntektstap selv om invaliditeten er lav – og vice versa. Se mer om forskjellen her.
Invaliditetstabellen lyder slik for så vidt gjelder afasi (problemer med å bruke og forstå ord):
| 1.6 |
Afasi Punkt 1.6 (afasi) og 1.8 (hemiparese) er alternativer til hverandre og skal vanligvis ikke brukes sammen. Velg det alternativet som gir best resultat for pasienten. Ved samtidig hemiparese kan det gis et tillegg på inntil 20 prosent invaliditet. Ved samtidig neglekt eller sentralt sensibilitetstap kan det gis et tillegg på inntil 10 prosent invaliditet. Punktene 1.6 og 1.8 gjelder skade av dominant hemisfære. For ikke-dominant hemisfære gis det samme prosentvise fratrekk som ved amputasjoner, punkt 3.1. Punktene 1.6.1 – 1.6.4 kan ikke brukes sammen med punkt 1.9 (demens mv). |
|
| 1.6.1 |
Lette vanskeligheter med å forstå og/eller produsere språk og skrift |
20-34 |
| 1.6.2 |
Moderate vanskeligheter med å forstå og/eller produsere språk og skrift |
35-54 |
| 1.6.3 |
Afasi med forståelse av språksymboler, men pasienten kan ikke kommunisere i tale eller skrift (ekspressiv afasi og agrafi) |
55-64 |
| 1.6.4 |
Afasi med manglende forståelse av språksymboler og skrift (både impressiv og ekspressiv afasi og agrafi), inadekvat språk |
65-84 |
| 1.6.5 |
Global (total) afasi, ekspressiv og impressiv |
85-100 |
Hva betyr så dette i praksis?
Er man utsatt for en ulykke som medfører hodeskade vil årsaken til afasi ofte være kjent. Om det ikke er tilfellet vil en nevrologisk, eventuelt en nevropsykologisk, undersøkelse kunne finne årsaken.
Evnen til å uttrykke tanker, ideer og følelser gjennom språk er en viktig del av det sosiale liv og vil også påvirke arbeidsevnen fordi kommunikasjon som oftest spiller en sentral rolle. Afasi og problemer med å bruke og forstå ord vil derfor kunne medføre en stort sosialt handicap, noe invaliditetstabellen viser gjennom den høye grad av medisinsk invaliditet.
Noen personer med afasi vil kunne avhjelpe problemet i større eller mindre grad ved behandling hos logoped.
Invaliditetstabellen viser at dersom man i tillegg til afasi også har muskelsvakhet/lammelser, hemiparese vil det kunne gi en høyere medisinsk invaliditet på inntil 20 %. Ved samtidig neglekt (redusert evne til oppmerksomhet til den ene siden av egen kropp eller omgivelse rundt den ene siden) kan det gis inntil 10 % høyere medisinsk invaliditet. Det samme gjelder for sentralt sensibilitetstap – evnen til å oppfatte smerte.