Hvorfor kan man få en medisinsk invaliditet på 30 % og allikevel bli 100 % ervervsmessig ufør? Hva er egentlig forskjellen på de to størrelsene og hvordan beregnes de? Nedenfor er en kort introduksjon som besvarer spørsmålene.

Medisinsk invaliditet er en prosentandel som fastsettes for skader med varige og betydelige følger. Vurderingen er objektiv og tar utgangspunkt i hvor stor ulempe skaden gir til å utføre arbeid og fritidsaktiviteter. Det tas altså ikke hensyn til hvilket arbeid den enkelte normalt utfører, hvor aktiv han/hun er på fritiden eller hvor invalidiserende skaden er for den skadelidte. Fastsettelsen skjer av en medisinsk spesialist med grunnlag i invaliditetstabellen.

Ervervsmessig uførhet betyr evnen til å utføre inntektsbringende arbeid. Graden av ervervsuførhet fastsettes ut ifra den skadelidtes yrke og individuelle anlegg. Det må vurderes hvorvidt den skadelidte kan fungere i annet rimelig arbeid. Dersom han/hun kan ta annet arbeid vil den ervervsmessige uførheten fastsettes deretter, allikevel slik at det tas utgangspunkt i differansen i inntekten.

Den medisinske invaliditeten og den ervervsmessige uførheten er altså to uavhengige størrelser. Den medisinske invaliditeten vurderes objektivt (uavhengig av person), mens ervervsmessig uførhet vurderes subjektivt (avhengig av person). Man kan for eksempel ha en medisinsk invaliditet på 30 % og allikevel være 100 % ervervsmessig ufør. Man kan også få en medisinsk invaliditet på under 15 % men en ervervsmessig uførhet på 50 % slik at det oppstår et inntektstap som skal dekkes.