Fysiske smerter kan oppstå som et resultat av en personskade. Smerte kan utarte seg på svært forskjellige måter. De kan være intense, kortvarige, langvarige, kroniske, brennende, stikkende, pulserende etc.
Stortinget har utarbeidet en forskrift for menerstatning ved yrkesskade (invaliditetstabellen) -, som definerer den enkelte skadetypens medisinske invaliditet. Det er viktig å være klar over at dette kun er et mål på den medisinske skadens omfang, og ikke sier noe om hva skaden betyr for skadelidtes ervervsuførhet, altså hvilken betydning det har for arbeidsevnen. Man kan altså gjerne ha et erstatningsmessig inntektstap selv om invaliditeten er lav – og vice versa. Se mer om forskjellen her.
Hva gjelder personskader som medfører smerte vil de fleste kapiteler i invaliditetstabellen medregne eventuelle smerter ved fastsettelsen av den medisinske invaliditeten slik at den totale invaliditeten settes høyere. Invaliditetstabellen har allikevel et unntak for skader i over- og underekstremitetene (armer og ben).
Invaliditetstabellen lyder slik for så vidt gjelder skader på over- og underekstremitetene (armer og ben) med smerteplager:
| 3.10 /
4.11 |
Causalgier |
|
|
Dette punktet skal brukes som alternativ til de øvrige punktene i kapitlet der de diagnostiske kriteriene for klassisk betydelig causalgia major foreligger. Trofiske forstyrrelser og stadig vedvarende smerter med stor intensitet og av slikt omfang at de har sterk betydning for dagliglivets funksjoner. Øvre grense er forbeholdt tilstander som nødvendiggjør hjelp til påkledning og personlig hygiene. |
50-70 |
Hva betyr så dette i praksis?
Også for skader på over- og underekstremitetene (armer og ben) skal smerter medregnes når den totale medisinske invaliditet fastsettes. Det finnes allikevel tilfeller hvor smertene er så sterke at den medisinske invaliditeten økes betraktelig. De smertene invaliditetstabellen omtaler som causalgier, kalles i dag CRPS II. CRPS II har bakgrunn i definerbar nervelesjon – nerveskade (i motsetning til CRPS I som ikke har en definerbar nervelesjon). CRPS II beskrives som en brennende og intens smerte.
Sterke smerter kan være svært utfordrende å leve med. Det kan være vanskelig å beskrive smerter, og mange opplever å ikke få forståelse fra omgivelsene. Når legen skal diagnostisere smerter bruker de ofte, foruten nevrografi, et smerteskjema som fylles ut av pasienten. Behandling av CRPS er blant annet smertestillende medikamenter, fysioterapi og nerveblokade (bedøver smerten).
Mange personer med sterke smerter opplever dessverre at det innvirker på psyken. Opplevelsen av angst og uro for smertene over lengre tid kan medføre depresjoner. I tillegg kan en bli sosialt isolert av smertene og også derav oppleve nedstemthet eller depresjon.