Rettigheter etter HTA for kommune og stat
Dersom man blir påført en yrkesskade eller yrkessykdom og er ansatt i stat eller kommune kan man ha krav på erstatning etter reglene i Hovedtariffavtalen (HTA) for stat og kommune. Svært mange er arbeidstakere i offentlig sektor, og ordningen dekker derfor mange. Det viser seg imidlertid at få er klar over ordningen.
Erstatningen etter HTA og etter yrkesskadeforsikringsloven gir ulike erstatninger. Man kan ikke få erstatning etter begge regelsettene, men man kan velge det regelsettet som gir den beste erstatningen. For å ha kunne vite hvilken løsning som gir den beste erstatningsutmålingen må man ha kunnskap om forskjellen mellom de to.
Hva er forskjellen mellom erstatning etter yrkesskadeforsikringsloven og erstatning etter HTA?
Det er flere forskjeller mellom de to regelsettene det er verdt å merke seg og ta i betraktning når man vurderer hvilken løsning som gir den beste erstatningsutmålingen.
Fastsettelsen av den medisinske invaliditet og ervervsmessige uførhet. I oppgjør etter yrkesskadeforsikringsloven og under HTA stat blir den medisinske invaliditet og ervervsmessige uførhet bestemt av forsikringsselskapet i samråd med medisinske spesialister. Man står fritt til å foreta selvstendige vurderinger.
Men, dersom man er ansatt i en kommune er kommunen (og dens forsikringsselskap) bundet av NAVs vurdering av ervervsmessig uførhet og medisinsk invaliditet. Dersom for eksempel NAV konkluderer med en invaliditetsgrad på 40 % og en ervervsmessig uførhetsgrad på 100 %, må kommunen legge det til grunn for erstatningen.
Erstatningspostene
Etter yrkesskadeerstatningsloven får man dekket påførte og fremtidige utgifter, påført og fremtidig inntektstap, menerstatning og forsørgertap. Dette gjelder også for HTA stat.
HTA kommune gir derimot ikke erstatning for utgifter.
Inntektstapet
HTA kommune og stat dekker inntektstap med 15 G. G betyr grunnbeløpet, og er en sats som bestemmes av staten hvert år. Pr. 2017 ligger 1 G på 93.634 kroner. For å ha krav på 15 G må man være 100 % ervervsmessig ufør.
Yrkesskadeforsikringsloven gir inntektstap på 22 – 30 G ved 100 % ervervsmessig uførhet, avhengig av hvor mye man har tjent før skaden. Men etter yrkesskadeforsikringsloven skal beløpet justeres ettersom man er eldre eller yngre enn 45 år. Dersom man får erstatning etter HTA skal det ikke foretas noen justering etter alder.
Etter yrkesskadeforsikringsloven må man skatte av påført inntektstap (ikke av det fremtidige). Utbetalinger etter HTA er skattefrie (med unntak av eventuelle renteutbetalinger).
Les mer om inntektstap her.
Mènerstatning
Etter yrkesskadeforsikringsloven har man krav på mènerstatning fra 0,75 G – 5,5 G. Mènerstatningen er avhengig av graden av medisinsk invaliditet og gradene er delt inn i 9 grupper. Mènerstatningen skal justeres etter alder.
HTA gir krav på 1- 3 G avhengig av den medisinske invaliditeten som er delt inn i 3 grupper. Mènerstatningen skal ikke justeres etter alder.
Les mer om ménerstatning her.
Skade på vei til og fra jobb
En viktig forskjell mellom erstatning etter yrkesskadeforsikringsloven og erstatning etter HTA er at HTA dekker skade oppstått på vei til og fra jobb, noe som ikke er tilfelle etter yrkesskadeforsikringsloven. Dersom man for eksempel sklir på isen på vei til jobben med det resultat at man blir påført en hodeskade, har man rettigheter etter HTA.
Hvordan vet jeg hva jeg bør velge?
Man bør foreta en utmåling av erstatningen både etter reglene i yrkesskadeforsikringsloven og HTA for å klargjøre hvilket regelsett som gir den beste erstatningen. Utmålingene kan være kompliserte, og det kan være lurt å la seg bistå av en advokat for å være sikker på at man får den erstatningen man har krav på.
Det er allikevel noen faktorer som kan gi en pekepinn på hvilket regelsett som mest sannsynlig gir den beste løsningen:
– Alder – dersom man er dekket av HTA og blir skadet i høy alder vil det mest sannsynlig være mer gunstig å velge erstatning etter HTA. Grunnen er at inntektstapet ikke blir redusert med alderen.