Ryggsøylen deles inn i tre – halsryggsøylen, brystryggsøylen og korsryggen. Halsryggsøylen utgjør den øvre delen av ryggsøylen, deriblant nakken.
Skade på halsryggsøylen og nakken oppstår som oftest ved at hodet blir slengt raskt og kraftfullt frem og deretter tilbake, gjerne kalt nakkesleng. En typisk årsak er trafikkulykke ved påkjørsel bakfra. Resultatet kan bli en nakkeslengskade/whiplash. Det som skjer er at nakken blir forstuet ved at muskler, leddbånd og senefester overstrekkes.
Det finnes også andre type nakkeskader enn nakkeslengskade/whiplash. Man kan for eksempel få nedsatt eller opphevet bevegelighet i nakken, eller skjelettforandringer. Nakkeskader, både nakkeslengskader/whiplash og andre skader, medfører ofte en større eller mindre gard av smerte.
Stortinget har utarbeidet en forskrift for menerstatning ved yrkesskade (invaliditetstabellen) -, som definerer den enkelte skadetypens medisinske invaliditet. Det er viktig å være klar over at dette kun er et mål på den medisinske skadens omfang, og ikke sier noe om hva skaden betyr for skadelidtes ervervsuførhet, altså hvilken betydning det har for arbeidsevnen. Man kan altså gjerne ha et erstatningsmessig inntektstap selv om invaliditeten er lav – og vice versa. Se mer om forskjellen her.
Invaliditetstabellen lyder slik for så vidt gjelder skade på halsryggsøylen, slik som nakkeskader og nakkeslengskader/whipslash:
| 2 |
Skade som gjelder ryggsøylen (columna) Objektivt påvist skade av nervefunksjon i over- eller under-ekstremitetene i forbindelse med nakke- eller rygglidelsen vurderes i tillegg til angivelsene nedenfor, jf punktene 3.9.7 og 4.10.2. Merk at tilfeller med objektivt påvist skade av de lange baner i rygg-margen eller den forlengede marg må sammenlignes med punktene 2.5.1 og 2.5.2 (cervical tverrsnittslesjon). De kan således gi tilsvarende høy invaliditet. |
|
| 2.1 |
Halsryggsøylen (cervicalcolumna) medregnet nakkedistorsjonsskader Punktene 2.1.1 – 2.1.3 markerer progresjon i alvorlighet. De psykiske og autonome plagene som kan ledsage tilstanden er innveid i skaden (eks: smertebetinget konsentrasjons- og innprentingssvikt, økt trettbarhet, irritabilitet, svimmelhet, svetting, vannlatingsproblemer og seksualforstyrrelser uten påvisbare objektive nevrologiske utfall/funn). I den utstrekning det er sammenfallende symptomer som beskrives, må punktene 2.1.1 – 2.1.3 brukes som alternativer og ikke sammen med: - punkt 1.5.1 - punkt 1.9.1 |
|
| 2.1.1 |
Lett nedsatt funksjon og lette smerter i halsryggsøylen. Herunder lette følger av nakkedistorsjon |
0-9 |
| 2.1.2 |
Moderat nedsatt funksjon, med middels sterke smerter og nedsatt bevegelighet i halsryggsøylen |
10-19 |
| 2.1.3 |
Betydelig nedsatt funksjon i halsryggsøylen med sterke smerter, vesentlig nedsatt bevegelighet og objektivt påvist skade/ sykdoms-relatert skjelettforandring. Herunder også alvorlige følger av nakkedistorsjonsskader uten påvisning av skade/sykdomsrelatert skjelettforandring, men hvor det foreligger svært sterke smerter. I legens vurdering bør det inngå ADL (aktiviteter i dagliglivet)-skala, smerteskala og ev. arbeidsfysiologisk utredning for å fastsette graden av funksjonsforstyrrelser på grunn av smerte. |
20-30 |
| 2.1.4 |
Opphevet bevegelighet (ankylose) i hele halsryggsøylen i god stilling og uten smerter i ro |
12 |
| 2.1.5 | Opphevet bevegelighet (ankylose) i hele halsryggsøylen i dårlig stilling, men uten smerter i ro | 20 |
Hva betyr så dette i praksis?
Skader i halsryggsøylen og nakkeskader kan utarte seg nokså ulikt, noe invaliditetstabellen viser. Det kan være alt fra lett nedsatt funksjon og lette smerter, til opphevet bevegelighet eller skjelettforandringer. Dette skyldes blant annet at nakkeskader kan oppstå på svært forskjellige måter. Skadene kan skyldes anspenthet som følge av stress over lang tid, statisk og ensidig arbeid eller trafikkulykker og andre ulykker.
Mange nakkeskader, særlig whiplash, kan være vanskelig å få invaliditetsfastsatt da de sjelden kan påvises gjennom objektive funn, for eksempel ved bruk av CT. Det er derfor viktig å kontakte lege dersom smertene oppstår etter ulykke, eller dersom man mistenker at smertene har samarbeid med jobbsituasjonen. Det viser seg også dessverre at whiplash ofte får en lav medisinsk invaliditet selv om skaden kan være meget invalidiserende i hverdagen.
Andre nakkeskader enn whiplash og slengskade kan ofte påvises gjennom CT, særlig hvis det er forandringer i skjelettet eller halsryggsøylen. Men det er uansett viktig å få frem alle symptomer, slik som smerter, strålinger, nedsatt funksjon og bevegelighet slik at den medisinske invaliditeten blir korrekt fastsatt. Som det fremkommer av invaliditetstabellen brukes det blant annet smerteskjemaer og ADL-skalaer som verktøy for finne ut hvor belastende skaden er for den enkelte.
Å oppleve mye smerter og plager kan gjøre at man blir irritert, føler depresjon eller får fysiske plager som svimmelhet og svetting. Invaliditetstabellen viser at disse følgeplagene regnes inn i den totale medisinske invaliditet. Det er uansett viktig å gi uttrykk for de følgeproblemene man opplever da det kan ha innvirkning på menerstatningen.