Den vanligste årsaken til hudskader er ulike sårskader som gir arr. Kontakt med etsende kjemikalier, kuttskader eller knusningsskader er eksempler på tilfeller som gir hudskader og påfølgende arr. Arr kan også være et resultat av en yrkesskade som medfører et operativt inngrep.
Hudsykdommer utvikler seg som oftest over tid, og utarter seg som allergier eller eksem. Hudsykdommer i relasjon til yrke oppstår særlig som et resultat av kontakt med ulike stoffer, derfor kalt kontakteksem eller kontaktallergi. Frisører, pleiersker og andre som jobber med kjemikalier er derfor spesielt utsatt. Hudsykdommer kan også være en sekundærlidelse ved at det utvikles eksem på andre hudskader, for eksempel som følge av en infeksjon.
Stortinget har utarbeidet en forskrift for menerstatning ved yrkesskade (invaliditetstabellen) -, som definerer den enkelte skadetypens medisinske invaliditet. Det er viktig å være klar over at dette kun er et mål på den medisinske skadens omfang, og ikke sier noe om hva skaden betyr for skadelidtes ervervsuførhet, altså hvilken betydning det har for arbeidsevnen. Man kan altså gjerne ha et erstatningsmessig inntektstap selv om invaliditeten er lav – og vice versa. Se mer om forskjellen her.
Invaliditetstabellen lyder slik for så vidt gjelder hudsykdommer – arr, allergier, eksem og lignende:
| 5 |
Skade/sykdom som gjelder huden |
|
| 5.1 |
Hudskader og hudsykdommer Invaliditeten graderes etter funksjonstap – ikke etter diagnose |
|
| 5.1.1 |
Hudskade som leges uten men av betydning. Ingen begrensning i livsutfoldelse utover eksklusjon fra visse arbeidsplasser, f.eks. ved allergi for sjeldent brukte kjemikalier. |
0-14 |
| 5.1.2 |
Tilbakevendende hudskade. Lar seg ikke helbrede for godt, men påvirke av behandling. Påvirker periodevis dagliglivets aktiviteter. |
15-24 |
| 5.1.3 |
Kronisk hudskade med kontinuerlig påvirkning av dagliglivets aktiviteter |
25-34 |
| 5.1.4 |
Kronisk hudskade som rammer utbredte deler av kroppen. Lidelsen gir kontinuerlig påvirkning av dagliglivets aktiviteter. Med utbredte deler av kroppen menes mer enn 30 prosent av kroppsoverflaten. |
35-54 |
| 5.1.5 |
Arr Gjelder arr utenom ansiktet. Om vansiret ansikt se punkt 1.1.11. Ved arr som affiserer leddfunksjonen eller gir smerte ved bruk av leddet, skal leddskaden komme i tillegg. |
|
|
a) Vanlige arr på kropp eller ekstremiteter med alminnelig gode resultater etter evt. hudtransplantasjon |
0 |
|
|
b) Moderat utbredte arr med litt skjemmende utseende |
0-14 | |
|
c) Omfattende og iøynefallende arr samt store transplantater med betydelige forandringer |
15-24 |
|
|
d) Særdeles omfattende og deformerende arr på kropp og/eller ekstremiteter; transplanter som omfatter betydelige deler av kroppsoverflaten og med betydelige avvik fra normal hud i farge og konsistens |
25-30 |
Hva betyr så dette i praksis?
Hudsykdommer og hudskader kan være kortvarig, kronisk eller tilbakevendende. Graderingen av den medisinske invaliditet i invaliditetstabellen legger dette som grunnlag ved fastsettelsen.
Videre viser invaliditetstabellen at det er funksjonstapet som følge hudsykdommen eller hudskaden som skal legges til grunn, og ikke en eventuell diagnose. Det vil dermed være av betydning om behandling vil avlaste plagene. Behandling for eksem og allergier vil kunne være kremer, tabletter eller solbehandling. Dersom en har utviklet kontakteksem eller kontaktallergi vil man også måtte unngå å blir eksponert for de gitte kjemikaliene og derfor unngå noen arbeidsplasser.
Arr som følge av en hudskade blir invaliditetsfastsatt etter omfang. Hvor på kroppen arret er, hvor mange, samt dens utseende og størrelse vil derfor være av betydning. Et arr kan føles svært skjemmende, og det er derfor viktig å ikke se bort ifra en slik hudskade. Arr kan også være funksjonsnedsettende eller smertefulle. Dersom en opplever dette vil det kunne gi et tillegg i den medisinske invaliditeten.
Hudsykdommer som eksem og allergi vil kunne gi ekstrautgifter til kremer og medisiner. Dersom personskaden medfører at man fremsetter et erstatningskrav mot den ansvarlige, vil ofte en slik ekstrautgift bli inndekket. Om det ikke er tilfellet vil en kronisk hudsykdom kunne gi særfradrag, dvs. at staten dekker ekstrautgiftene hudsykdommen gir.