Norsk pasientskadeerstatning (NPE) har ansvar for å behandle saker om pasientskader. NPE er et nøytralt statlig organ, men mange opplever likevel at de blir en motpart i veien mot erstatning.
Spørsmål om erstatning etter en påført pasientskade handler ikke bare om en dialog mellom den skadelidte og NPE, men også mellom den skadelidte og NAV siden de har ansvar for trygdeytelsene. Regelsettene for de to sporene er kompliserte.
Første fasen etter pasientskaden
Dersom du mistenker at du har blitt påført en pasientskade er det viktig at du kontakter din fastlege så fort som mulig for å få forklart dine plager, se huskeliste ved personskade.
Meld fra om dine plager til Norsk pasientskadeerstatning så fort du har mistanke om en pasientskade. NPE vil da opprette en sak og innhente informasjon.
Dersom plagene gjør at du ikke klarer å jobbe har du krav på sykepenger, jfr folketrygdloven kapittel 8, først fra din arbeidsgiver og deretter fra NAV, i 52 uker.
Mange er også dekket av private forsikringer som gir rett til utbetaling ved medisinsk invaliditet og/eller ervervsmessig uførhet. Slike forsikringer kan være reiseforsikringer, pensjonsforsikringer, forsikringer via fagforbund og forsikringer via ektefelle/samboer eller forelder. Skademelding må også sendes disse.
Arbeidsavklaringspenger
Etter at sykemeldingsperioden er over kan man gå over på arbeidsavklaringspenger (AAP) dersom man fortsatt ikke kan jobbe, jfr folketrygdlovens kapittel 11. Man har krav på AAP dersom man er i aktiv behandling, deltar på arbeidsrettet tiltak eller får annen oppfølgning med sikte på å skaffe eller beholde jobben. Husk at man ikke automatisk går over på AAP, men må levere søknad til NAV.
AAP dekker omtrent 66 % av sykepengene. Man vil derfor oppleve en nedgang i inntekten. Dette tapet har man krav på å få dekket av NPE.
Dersom skaden og den reduserte arbeidsevnen blir varig kan man senere søke om uføretrygd, enten varig eller tidsbegrenset, jfr folketrygdloven kapittel 12. At en personskade er varig innebærer ikke at den må være livsvarig, men praksis viser at det kreves en varighet på 10-15 år.
Vurdering av personskaden
Det er medisinske sakkyndige som fastsetter omfanget av personskaden. Spesialistene lager en spesialisterklæring som fastsetter årsaken til plagene, vurderer plagenes omfang, samt hvilken betydning pasientskaden har for skadelidtes helse og arbeidsevne. Valget av spesialist er svært viktig da det har stor betydning for erstatningsoppgjøret. Erfarne advokater vil normalt ha verdifull kompetanse om hvilke sakkyndige som bør/ikke bør benyttes.
NPE må erkjenne ansvar
Staten har et tilnærmet objektivt ansvar for pasientskader påført gjennom offentlig og privat helsehjelp. At den ikke er helt objektiv innebærer at NPE må vurdere om det har skjedd en svikt ved ytelsen av helsehjelp.
NPE vil, når de oppretter sak, innhente en uttalelse fra behandlingsstedet hvor personskaden ble påført, samt innhente annen medisinsk dokumentasjon. Saken blir deretter fremlagt for en av NPEs rådgivende leger eller en annen spesialist. Den rådgivende legen/spesialisten vil lage en uttalelse med grunnlag i de oversendte dokumenter, og skadelidte blir derfor ikke innkalt til en undersøkelse.
På grunnlag av den dokumentasjonen NPE nå har vil de fatte et vedtak om det har skjedd en svikt ved ytelsen av helsehjelp eller ikke. Dersom det konkluderes med at det har skjedd en svikt, vil en vurdering av det økonomiske tapet/erstatningens omfang være neste skritt.
Vurdering av det økonomiske tap
En personskade som følge av svikt ved ytelsen av helsehjelp kan medføre et omfattende økonomisk tap. Man må selv bevise hvilket tap man har hatt. Erstatningspostene man kan kreve erstattet er:
Påførte utgifter
Fremtidige utgifter
Husholdtap
Påført inntektstap
Tap i fremtidig inntekt
Menerstatning
Forsørgertap
Tap for de pårørende og andre nærstående
NPE utbetaler ikke erstatning hvor det økonomiske tapet er på under kr. 10.000.
Fremsettelse av erstatningskrav
Når man har fått fastsatt den medisinske invaliditeten gjennom en spesialist, samt skaffet oversikt over det økonomiske tapet, utarbeides det et erstatningskrav som fremsettes for NPE. Alternativt avventer man et tilbud fra sistnevnte organ, men normalt er det mer hensiktsmessig at skadelidte fremmer et krav, ettersom han/hun tross alt kjenner sin egen situasjon best.
Flere av erstatningspostene baseres på kompliserte utregninger. Advokater har egne programmer som utregner noen av tapspostene slik som tapt inntekt, tap i fremtidig inntekt og pensjonstap. Se mer om dette her (lenke til kalkulatoren)
Klage til Pasientskadenemnda
Dersom NPE fatter vedtak om at det ikke foreligger svikt ved ytelsen av helsehjelp, eller de utmåler en erstatning man ikke er enig i, kan det klages til Pasientskadenemnda. Man må klage innen tre uker fra man fikk informasjon om vedtaket, og klagen må sendes til NPE.
NPE foretar selv en ny vurdering av saken, og dersom de ikke finner grunn til å endre på sin konklusjon sendes saken til Pasientskadenemnda for ny behandling. Saksbehandlingstiden hos Pasientskadenemnda ligger normalt på 1-2 år.
Sak for domstolene
Dersom man ikke er enig i Pasientskadenemndas vedtak kan spørsmålet bringes inn for domstolene. Dette gjelder både spørsmålet om det foreligger svikt ved ytelsen av helsehjelp, og spørsmålet om hvor mye man skal ha i erstatning. Merk at saken må ha vært behandlet både i NPE og Pasientskadenemnda for at man kan bringe saken inn for domstolene.