Epilepsi er en funksjonsforstyrrelse i hjernen forårsaket av en skade som gir seg utslag i anfall. Anfallene kan utarte seg på meget ulike måter og behøver ikke å være kramper og bevissthetstap slik som de fleste forbinder med epilepsi. De ulike anfallstypene blir gradert etter hvordan anfallene utarter seg, hvor hyppig og hvilken hjernedel som er særlig påvirket. Mange kan oppleve å få ett epileptisk anfall i løpet av livet uten å bli diagnostisert med epilepsi.
Bakgrunnen for epilepsi er i mange av tilfelle ukjente, men i skadesammenheng vil det typisk være slag eller støt mot hodet som er den vanligste årsaken. Eksponering for løsemidler kan også medføre epilepsi.
Stortinget har utarbeidet en forskrift for menerstatning ved yrkesskade (invaliditetstabellen) -, som definerer den enkelte skadetypens medisinske invaliditet. Det er viktig å være klar over at dette kun er et mål på den medisinske skadens omfang, og ikke sier noe om hva skaden betyr for skadelidtes ervervsuførhet, altså hvilken betydning det har for arbeidsevnen. Man kan altså gjerne ha et erstatningsmessig inntektstap selv om invaliditeten er lav – og vice versa. Se mer om forskjellen her.
Invaliditetstabellen lyder slik for så vidt gjelder epilepsi:
| 1.7 |
Epilepsi Hyppighet må vurderes i forhold til anfallenes art og alvorlighetsgrad, og etter optimal medikasjon og terapi. Ved bivirkninger av medikamenter kan det gis et tillegg på inntil 20 prosent invaliditet. |
|
| 1.7.1 |
Sjeldne og mindre anfall, med perfekt anfallskontroll |
5-14 |
| 1.7.2 |
Sjeldne og mindre anfall |
15-29 |
| 1.7.3 |
Hyppige (1-2 i mnd), alvorlige anfall med aura |
30-49 |
| 1.7.4 |
Hyppige, alvorlige anfall uten aura |
50-69 |
| 1.7.5 |
Hyppige, alvorlige anfall (tonisk-kloniske anfall eller komplekse partielle anfall) på tross av optimal terapi, med behov for regelmessig og daglig tilsyn eller pleie |
70-90 |
Hva betyr så dette i praksis?
Epileptiske anfall er vanligvis ikke skadelige og varer fra noen få sekunder til noen minutter. Det finnes medisiner for å begrense enten hyppigheten eller intensiteten, og mange opplever at de opphører. De aller fleste som er diagnostisert med epilepsi kan derfor leve normale og aktive liv. Videre vil ulike faktorer kunne utløse epilepsianfallene, og en bør derfor også kartlegge hva som virker triggende.
Ved fastsettelsen av den medisinske invaliditet vil medisinering og terapi spille en stor rolle. Som invaliditetstabellen viser er det den optimale medisineringen og terapien som skal legges til grunn ved fastsettelse av den medisinske invaliditeten. Dette kan medføre at det vil ta noe tid å finne frem til den beste behandlingen.
Medikamentene som brukes ved epilepsi kan gi bivirkninger, noe invaliditetstabellen også tar høyde for.
Selv om epilepsien i seg ikke medfører noen utfordringer vil mange kunne oppleve tilleggsutfordringer slik som sosial angst, hukommelses- og lærervasker og redusert kapasitet både fysisk og psykisk. Slike utfordringer må nødvendigvis fastsettes etter andre punkter i invaliditetstabellen da punkt 1.7 kun knytter seg til hyppigheten og alvorligheten av anfallene.