Skade eller sykdom på indre organer som mage, tarm, kjønnsorganer og urinblære/urinrør er som regel et resultat av hardt sammenstøt eller trykk. I tillegg kan nerveskader påvirke kontrollen man har over disse organene. Infeksjoner eller betennelser kan også medføre sykdom eller skade på indre organer.
Siden skader på mage, tarm, kjønnsorganer og blære er vanligst ved harde sammenstøt, slag eller fall vil folk som jobber i manuelle yrker (for eksempel byggearbeider eller yrkessjåfør) være mer utsatt.
Stortinget har utarbeidet en forskrift for menerstatning ved yrkesskade (invaliditetstabellen) -, som definerer den enkelte skadetypens medisinske invaliditet. Det er viktig å være klar over at dette kun er et mål på den medisinske skadens omfang, og ikke sier noe om hva skaden betyr for skadelidtes ervervsuførhet, altså hvilken betydning det har for arbeidsevnen. Man kan altså gjerne ha et erstatningsmessig inntektstap selv om invaliditeten er lav – og vice versa. Se mer om forskjellen her.
Invaliditetstabellen lyder slik for så vidt gjelder skade eller sykdom på bukorganer/indre organer – mage, tarm, kjøssnorganer og urinblære eller urinrør:
| 7 |
Skade/sykdom på bukorganer |
|
| 7.1 |
Mage/tarm |
|
| 7.1.1 |
Kronisk magesår som er kontrollert medikamentelt uten operasjon |
|
|
a) Godt kontrollert medikamentelt uten operasjon |
0-14 | |
|
b) Vanskelig å kontrollere medikamentelt, eller inoperabelt |
15-24 | |
| 7.1.2 |
Plager etter reseksjon av magesekken |
15-50 |
| 7.1.3 |
Utlagt tarm |
15-34 |
| 7.4 |
Kjønnsorganer |
|
| 7.4.1 |
Urethra-skade Se punkt 7.6 for skade som medfører behov for kateterisering. Skade som gir komplikasjoner som i punkt 7.5 (urininkonsistens) gir samme invaliditet som angitt der. Se også punkt 7.3.1 om skade av ureter/nyre. |
|
|
a) Lette forsnevringer, lar seg behandle med intern urethrotomi, selvblokkering, etc. |
5-14 |
|
|
b) Alvorlige forsnevringer (krever rekonstruktive inngrep). Invaliditeten vurderes etter evt. kirurgi |
15-30 |
|
|
c) Som forrige, medførende urindeviasjon. Øvre grense (35 prosent) skal bare nyttes i de mest kompliserte tilfellene. Gjelder med sphincter-kontroll. Se punkt 7.5 for tilstander med tap av sphicter-kontroll. |
15-35 |
|
| 7.4.2 |
Hel eller delvis amputasjon/fjerning av ytre kjønnsorganer. Tilstanden vurderes i forhold til amputasjonens omfang, gjenværende funksjon og den skaddes alder. Tap av testes/ovarier vurderes etter punkt 7.4.3 |
20-50 |
| 7.4.3 |
Tap av testes/ovarier |
|
|
a) Tap av en testikkel/et ovarium, en andre normal |
5 | |
|
b) Tap av en testikkel/et ovarium, funksjonen på den andre nedsatt. Tilstanden vurderes i forhold til tapets omfang, funksjon av evt. Gjenværende testikkel/ovarium, graden av hormonell endring, samt den skaddes alder |
20-44 |
|
| 7.4.4 |
Samtidig skade/tap av testet/ovarier og kjønnsdeler for øvrig. Øvre grense (55 prosent9 skal bare nyttes i de mest kompliserte tilfellene. |
45-55 |
| 7.4.5 |
Annet |
|
|
a) Nevrogene og/eller vaskulære skader/sykdommer som medfører erektil dysfunksjon. Tilstanden vurderes i forhold til graden av funksjonsnedsettelse og alder |
10-30 |
|
|
b) Fistel, vesicovaginale eller urethrovaginale (kronisk) |
30-50 | |
|
c) Fistel, vesicovaginale, kronisk |
30-40 | |
|
d) Fistel, rectovaginale |
25-50 | |
| 7.5 |
Urininkonsistens Dette punktet må ikke brukes sammen med punktene 2.5.4, 2.5.5, 2.5.6 og 2.5.7. Urininkonsistens av ikke-nevrologisk årsak vurderes på samme måte som i gruppene a, b og c under. |
|
|
a) Lett |
10 | |
|
b) Moderat |
15-20 | |
|
c) Uttalt/komplett |
40 | |
| 7.6 |
Urinretensjon |
|
|
a) Medførende bruk av intermittent kateterisering |
10-30 | |
|
b) Medførende bruk av permanent kateter |
30 | |
|
c) Medførende urindeviasjon |
25-40 |
Hva betyr så dette i praksis?
Skade på indre organer som mage, tarm, kjønnsorganer eller urinblære/urinrør kan medføre helt eller delvis tap av naturlige funksjoner, men er ikke en nødvendighet. Operasjoner eller kirurgiske inngrep kan avhjelpe noe av problemene. Hvor mye problemene eller plagene kan avhjelpes med inngrep vil være av stor betydning for fastsettelsen av den medisinske invaliditeten.
Skader på bukorganer/indre organer som mage, tarm, kjønnsorganer og urinrør/urinblære kan være komplekse og ha flere følgeplager. Skade på for eksempel kjønnsorganer påvirker urinrør eller urinblære. Videre kan følgeplager av skade på kjønnsorganer, urinrør eller urinblære være hyppige urinveisinfeksjoner med behov for medikamentell behandling. Alle skadene og eventuelle følgeplager må tas med ved fastsettelsen av den medisinske invaliditet.
Mange vil oppleve ubehag og sjenanse ved for eksempel utlagt tarm (stomi) eller kateter, noe som ikke blir vektlagt i invaliditetstabellen. Den naturlige livsutfoldelse vil kunne innskrenkes som følge av ubehaget eller sjenansen. Det vil derfor være viktig å få frem dette ovenfor legen som skal fastsette den medisinske invaliditeten.