Det kan oppstå skade på andre hjernenervefunksjoner tilknyttet ansiktet enn syn og hørsel. Blant annet kan det forekomme ansiktslammelser ved at motorikken i ansiktsmusklene blir skadet (nervus facialis), eller man kan skade hele eller deler av stemmebåndet (nervus laryngues recurrens).
Et menneske har i alt 12 hjernenerver:
1. Nervus olfactorius. Luktenerven
2. Nervus opticus. Synsnerven.
3. Nervus occulomotorius. Øyenmuskelnerve.
4. Nervus trochlearis. Øyenmuskelnerve.
5. Nervus trigeminus. Ansiktets følenerve.
6. Nervus abducens. Øyemuskelnerve.
7. Nervus facialis. Ansiktsmuskelnerven.
8. Nervus vestibulocochlearis. Balanse- og hørselsnerven.
9. Nervus glossopharyngeus. Styrer spyttkjertler, smaksløker og muskulatur i svelget.
10. Nervus vagus. Formidler alle de fire nervekvalitetene. Deltar i kontrollen av innvollsorganer som hjerte, lunger, spiserør, magesekk, tarmer og lever. Har motoriske og sensoriske fibre fra strupehodet og svelget, samt fibre fra det ytre øret.
11. Nervus accessorius. Styrer trapezius- og sternocleidomastoideusmusklene.
12. Nervus hypoglossus. Styrer tungemusklene og er viktig for talen.
Skade på hjernenervefunksjonene skjer enten ved at selve nerven blir skadet, eller ved at skaden oppstår sentralt i hjernestammen hvor de aller fleste hjernenervene er plassert. På den måten kan for eksempel ansiktslammelse eller skade på stemmebåndet oppstå selv om ikke hjernen blir direkte berørt.
Stortinget har utarbeidet en forskrift for menerstatning ved yrkesskade (invaliditetstabellen) -, som definerer den enkelte skadetypens medisinske invaliditet. Det er viktig å være klar over at dette kun er et mål på den medisinske skadens omfang, og ikke sier noe om hva skaden betyr for skadelidtes ervervsuførhet, altså hvilken betydning det har for arbeidsevnen. Man kan altså gjerne ha et erstatningsmessig inntektstap selv om invaliditeten er lav – og vice versa. Se mer om forskjellen her.
Invaliditetstabellen lyder slik for så vidt gjelder skade på andre hjernenervefunksjoner:
| 1.4 |
Andre hjernenervefunksjoner |
|
| 1.4.1 |
Tap av lukte- og smakssans |
|
|
a) Luktesans |
5 | |
|
b) Smakssans |
5 | |
|
c) Både lukte- og smakssans |
15 | |
| 1.4.2 |
Skade av nervus trigeminus Smerte ved denne tilstanden vurderes i tillegge etter punkt 1.4.3 |
|
|
a) Totalt unilateralt sensibilitetsutfall |
10 | |
|
b) Totalt unilateralt grenutfall |
5 | |
| 1.4.3 |
Kroniske ansiktssmerter (jevnlig forekommende) |
|
|
a) Lette, viser seg i stressituasjoner |
5-14 | |
|
b) Betydelige |
15-44 | |
|
c) Eexcessive, med stor smerteintensitet |
45-70 | |
| 1.4.4 |
Skade av nervus facialis |
|
|
a) Tap av paralyse – ensidig |
15 | |
|
b) Bilateral paralyse |
30 | |
|
c) Enkeltgrener Førte enkeltgren Andre eller tredje gren |
15 8 |
|
| 1.4.5 |
Skade av nervus accessorius |
8 |
| 1.4.6 |
Skade av nervus hypoglossus Ensidig paralyse |
15 |
| 1.4.7 |
Skade av nervus laryngeus recurrens |
|
|
a) Ensidig tap |
8 | |
|
b) Dobbeltsidig paralyse |
30 |
Hva betyr så dette i praksis?
De ulike hjernenervefunksjonene testes av legen gjennom forskjellige enkle øvelser. Eksempler på øvelser kan være ansiktsmimikk, refleksbevegelser og følsomhet. Det vil også fastlegges om skaden er perifer eller sentral – altså om selve nerven er skadet eller om skaden sitter i hjernen.
Som invaliditetstabellen viser gir skade på mange av hjernenervefunksjonene lav grad av medisinsk invaliditet. Grunnen til dette er blant annet at man tross skaden kan fungere normalt i arbeidslivet og ellers.
Skade på enkelte av hjernenervene, slik som nervus trigeminus som gir følelse og motorikk til store deler av ansiktet, kan også gi store smerter. Slike smerter vurderes i tillegg til den funksjonen man har mistet gjennom skaden på hjernenerven. Dette fremkommer av invaliditetstabellens punkt 1.4.3 over. Slike smerter kan også innvirke i større grad på funksjonaliteten og gi en høyere medisinsk invaliditet.