Amputasjoner innebærer at man mister eller må fjerne en kroppsdel. Amputasjoner kan skje traumatisk, ved at en finger, arm eller fot blir revet av, eller kontrollert av helsepersonell. Ved traumatisk amputasjon vil den løse kroppsdelen ikke festes til kroppen igjen dersom det er umulig å gjenoppbygge knokler og sikre blodforsyningen, og kroppsdelen forblir amputert. En kontrollert amputasjon vil for eksempel kunne skje som følge av koldbrann eller alvorlige betennelser.
Stortinget har utarbeidet en forskrift for menerstatning ved yrkesskade (invaliditetstabellen) -, som definerer den enkelte skadetypens medisinske invaliditet. Det er viktig å være klar over at dette kun er et mål på den medisinske skadens omfang, og ikke sier noe om hva skaden betyr for skadelidtes ervervsuførhet, altså hvilken betydning det har for arbeidsevnen. Man kan altså gjerne ha et erstatningsmessig inntektstap selv om invaliditeten er lav – og vice versa. Se mer om forskjellen her.
Invaliditetstabellen lyder slik for så vidt gjelder amputasjoner:
| 4 |
Skade/sykdom som gjelder underekstremitetene Ubehag, smerte, kraftnedsettelse og symptomer fra det autonome nervesystemet som funksjonsbortfallet vanligvis medfører er tatt i betraktning i invaliditetsgradene nedenfor. Ved tilleggskomplikasjoner i form av betydelig, ekstraordinær smerte, trofiskeforstyrrelser, arrforandringer og/eller sensibilitetstap, kan verdiene ut fra en funksjonell vurdering av tilstanden justeres opp med inntil en firedel (1/4), likevel ikke med mer enn 10 prosentpoeng. |
|
| 4.1 |
Amputasjoner av tå/tær |
|
| 4.1.1 |
Stortåamputasjon |
8 |
| 4.1.2 |
Tap av stortåens endefalang |
4 |
| 4.1.3 |
Tap av andre tå |
2 |
| 4.1.4 |
Tap av tredje tå |
1 |
| 4.1.5 |
Tap av fjerde tå |
1 |
| 4.1.6 |
Tap av lilletå |
0 |
| 4.1.7 |
Tap av samtlige tær |
12 |
| 4.2 |
Amputasjon av fot |
|
| 4.2.1 |
Fotamputasjon i nivå med ankelleddet |
20 |
| 4.2.2 |
Fotrotamputasjon (mellomfotroten og mellomfoten) |
15 |
| 4.2.3 |
Metarsal amputasjon |
10 |
| 4.2.4 |
Tap av stortåstråle |
8 |
| 4.3 |
Amputasjon av kne/legg |
|
| 4.3.1 |
Eksartikulasjon i kne |
35 |
| 4.3.2 |
Leggamputasjon |
|
|
a) God protesefunksjon |
15-24 | |
|
b) Dårlig protesefunksjon |
25-34 | |
| 4.4 |
Amputasjon av lår/hofte |
|
| 4.4.1 |
Hemipelvektomi (halve bekkenet) |
45 |
| 4.4.2 |
Hofteleddseksartikulasjon |
45 |
| 4.4.3 |
Femur, under 3’’ fra tuber |
40 |
| 4.4.4 |
Femuramputasjon |
|
|
a) God protesefunksjon |
35-44 | |
|
b) Dårlig protesefunksjon |
45-54 | |
| 4.5 |
Bilaterale amputasjoner |
|
| 4.5.1 |
Eksartikulasjon i begge hofteledd |
80 |
| 4.5.2 |
Amputasjon begge legger – god protesefunksjon |
40 |
Hva betyr så dette i praksis?
Hva gjelder amputasjoner er invaliditetstabellen svært fastsatt for nivået av medisinsk invaliditet. Tabellen er meget spesifisert og fastsetter en prosent til alt fra et amputert fingerledd til amputasjon av et helt ben.
Ved amputasjon vil det om nødvendig være behov for opptrening og muligens protese. Dette er etter invaliditetstabellen ikke med på å sette ned den medisinske invaliditeten.
Det kan oppstå komplikasjoner i tilknytning til en amputasjon slik som hudsykdommer på den stumpe delen, smerter av ulike slag, kraftnedsettelse og ubehag. I invaliditetstabellen er slike komplikasjoner eller følgeproblemer medberegnet i de ulike punktene. Det er kun dersom disse komplikasjonene eller følgeproblemene er ekstraordinære eller betydelige at man kan få et tillegg i den medisinske invaliditeten. Man burde uansett opplyse legen om alle komplikasjoner og følgeskader en opplever, selv om en selv ikke tror de er betydelige eller ekstraordinære.