Mange er redde for å ta kontakt med advokat etter å ha blitt skadet. Ofte skyldes dette en misforstått frykt for advokatutgifter i en ellers vanskelig livssituasjon, hvor man gjerne sliter med helseplager og nedsatt arbeidsevne.
Om den skadelidte ikke engasjerer advokat overlates i realiteten ansvaret for å utrede saken til motparten, et profesjonelt forsikringsselskap. Dette kan naturlig nok være svært uheldig for sakens utfall.
Den faktiske situasjon er at advokatbistand svært ofte er helt gratis for skadelidte – noe de færreste er klar over. Som på alle andre fagområder er det svært viktig å kontakte advokat med spesialisert kompetanse. Send gjerne en forespørsel via skade.no, hvoretter du vil få tilbakemelding fra advokater med over 25 års erfaring innen fagfeltet .
1. Erstatningskrav etter personskade – typisk etter trafikkulykke, yrkesskade, pasientskade, voldshendelse (krav mot ansvarsforsikringen)
a) Forsikringsselskapene har en plikt til å dekke alle relevante ekstrautgifter etter en personskade, eksempelvis utgifter til fysioterapi med tilhørende reiseutgifter.
Advokatutgifter er også en ekstrautgift som følge av skaden. De færreste skadelidte har kompetanse til å følge opp kompliserte regelsett i erstatnings- og forsikringsretten. Kvalifisert bistand fra advokater er derfor en nødvendighet for å sikre betryggende oppfølging, og nødvendige utgifter til dette skal
dekkes av forsikringsselskapet.
b) I noen få tilfeller oppstår det en tvist med forsikringsselskapet. Kanskje påstår selskapet at det overhodet ikke er påført en skade i ulykken, kanskje blir man ikke enige om hvor stor skaden er eller hvor stort økonomisk tap man lider, kanskje avviser Norsk Pasientskadeerstatning at det foreligger behandlingssvikt. Da vil mange ha krav på dekning under en rettshjelpsforsikring, oftest under egen innbo- eller bilforsikring.
Dekningssummen er som regel kr 100 000, med en begrenset egenandel, gjerne på kr 4 000 + 20 % av det overskytende beløp. Dette er normalt tilstrekkelig til å få en solid utredning av saken, herunder med innhenting av nødvendige medisinsk-sakkyndige erklæringer.
c) I enkelte saker har skadelidte krav på fri rettshjelp. Det er relativt strenge inntekts- og formuesgrenser, noe som innebærer at færre og færre personer fyller kravene til innvilgelse.
d) Ender saken opp i retten vil man, dersom man når frem med sitt krav, normalt få sakskostnadene dekket av motparten. Reglene om dette finnes i
tvistelovens kapittel 20.
2. Erstatningskrav etter skade på hus, bil, andre eiendeler etc
a) På samme måte som ovenfor vil en ansvarlig skadevolder ha plikt til å dekke påførte ekstrautgifter, herunder skadelidtes utgifter til advokat. Erstatningsansvar vil kunne inntre i mange sammenhenger, eksempelvis når en entreprenør uaktsomt skader naboeiendommen til det huset man utfører arbeid på. Selges et hus med mangler vil selger pådras samme ansvar.
b) Også i disse sakene vil mange ha rett til dekning under en rettshjelpsforsikring, gjerne gjennom egen hus- eller innboforsikring. Vilkårene er normalt som ovenfor.
c) Ender saken opp i retten vil man, dersom man når frem med sitt krav, normalt få sakskostnadene dekket av motparten. Reglene om dette finnes i tvistelovens kapittel 20.
3. Forsikringssaker – samtlige skadetyper
a) Også i saker hvor det ikke er en ansvarlig skadevolder vil utgiftene til advokat kunne begrenses.
b) I noen sammenhenger vil man kunne avkreve dekning dersom skadelidte påføres et tap på grunn av forsinket utbetaling, eksempelvis av en ulykkes-
eller uføreforsikring.
c) Rettshjelpsforsikring er den sentrale dekningsmuligheten i denne type saker. Dersom det foreligger «tvist», altså at partene er uenige om dekningsrettighetene, vil man kunne ha rettigheter under hus-, bil- eller innboforsikringene.