Beregning av utgifter i yrkesskadesaker er regulert i kapittel 2 i forskrift om standardisert erstatning etter lov om yrkesskadeforsikring.
«Påførte utgifter» skal utmåles individuelt. Man må derved utarbeide en oppstilling over konkrete ekstrautgifter og fremlegge disse overfor forsikringsselskapet.
«Fremtidige ekstrautgifter» er gjenstand for en standardisert beregning, jfr § 2-2 i forskriften. Det er to faktorer som er avgjørende; skadelidtes alder og omfanget
av de årlige utgiftene.
Når beregningen fremmes overfor forsikringsselskapet må man på best mulig måte anslå omfanget av de fremtidig årlige utgiftene. Utgiftene som sådan vil ofte være de samme som man har hatt tidligere. Allikevel vil det kunne være slik at enkelte faller bort med tiden eller blir mindre omfattende, mens nye behov melder seg for fremtiden. Hvilke fremtidige utgifter man får som følge av personskaden er altså meget individuelt.
NEDENFOR KAN DU SE EKSEMPLER PÅ HVA TO PERSONER MED ULIK ALDER OG INVALIDITET VIL HA KRAV PÅ: