Innholdet i legejournaler tillegges svært stor vekt i den etterfølgende bevisvurdering. Fravær av skriftlige nedtegnelser vil kunne bli tolket dithen at man ikke hadde noen skade på dette tidspunktet. Særlig alvorlig er dette i den innledende fase etter en ulykke (de første dagene), men også i månedene/årene etterpå møter man ofte en slik anførsel. Virkeligheten er altså slik at man bør gå jevnlig til lege, selv når det føles nyttesløst.
Dersom man kan vise til relevante journalnedtegnelser fra akuttfasen og frem til saken gjøres opp har man et godt grunnlag for sin erstatningssak. Har man derimot slurvet med å oppsøke lege og/eller vært utydelig i sine forklaringer til legen stiller man svakere.
Et stort antall skadelidte har tapt sine erstatningssaker på grunn av dårlig dokumentasjon. Ofte har de tenkt at «det går over snart» og av den grunn ventet med å gå til lege. Andre ganger stopper de å gå til lege fordi legen har sagt at det eneste som hjelper er å bevege seg og trene. Men, dessverre går manglende dokumentasjon i disse periodene ofte ut over skadelidte.