For å ha krav på erstatning etter en påført personskade er det tre grunnleggende vilkår som må være oppfylt. Det må være et ansvarsgrunnlag, det må være årsakssammenheng mellom den hendelsen som har skjedd og de personskadene man er påført, og det må foreligge et økonomisk tap.

Ansvarsgrunnlag

At det foreligger et ansvarsgrunnlag innebærer at noen står ansvarlig for den skaden man har blitt påført. Utgangspunktet i norsk rett er at skadevolder må ha opptrådt uaktsomt for at kravet til ansvarsgrunnlag skal være oppfylt. Det er imidlertid noen svært viktige unntak fra denne hovedregelen.

Trafikkulykker

Blir man skadet i en trafikkulykke plikter bilforsikringen å betale erstatning uavhengig av om noen har handlet uaktsomt/gjort noe galt, jfr bilansvarslova § 4. Det er altså ikke et krav om uaktsomhet for at det skal foreligge ansvar etter trafikkulykker. Forsikringsselskapet har et objektivt ansvar for å betale erstatning dersom noen blir påført en personskade som følge av en trafikkulykken.

Yrkesskader/yrkessykdommer

Om man blir påført en personskade etter en arbeidsulykke eller får en yrkessykdom som følge av sitt arbeid, er det arbeidsplassens forsikringsselskap som er ansvarlig for erstatningen, jfr yrkesskadeforsikringsloven § 10.

Norske arbeidsgivere plikter å ha yrkesskadeforsikring for sine ansatte og det er ikke noe krav om uaktsomhet for at det skal foreligge ansvar etter arbeidsulykker eller for påførte yrkessykdommer, jfr yrkesskadeforsikringsloven § 3.

Yrkesforsikringsselskapet har med andre ord et objektivt ansvar for å betale erstatning dersom noen blir påført en personskade eller sykdom i sitt arbeid.

Pasientskader

Blir man påført en personskade som følge av behandling/feilbehandling i helsevesenet er hovedregelen at staten er ansvarlig dersom det foreligger svikt ved behandlingen, jfr pasientskadeloven § 2. At det foreligger svikt innebærer at helsehjelpen ikke har vært i tråd med gjeldende retningslinjer or behandlingen. Det kreves ikke at noen i helsevesenet har utvist noen grad av uaktsomhet – dersom helsehjelpen ikke er gitt etter de gjeldende retningslinjer er det irrelevant om enkeltpersoner kan klandres eller ikke.

I tillegg er staten ansvarlig dersom skaden skyldes svikt ved det tekniske, smitte eller infeksjon og vaksinasjon.

Dersom skaden er særlig stor og uventet kan den skadelidte få erstatning selv om det ikke foreligger noen svikt, jfr pasientskadeloven § 2, 3 ledd. Denne regelen er gitt for de tilfellene at den skadelidte har fått store skader, og det er urimelig at hun/han skal bære følgene uten noen form for økonomisk erstatning.

Årsakssammenheng

For at den påførte personskade skal gi rett til erstatning må det sannsynliggjøres en sammenheng mellom den antatte skadeårsaken og de påførte personskader. Utgangspunktet for årsakssammenhengsvurderingen er ikke så komplisert. Det stilles et hypotetisk spørsmål om hvordan situasjonen ville ha vært dersom ulykken eller hendelsen tenkes borte. Hadde man for eksempel ikke hatt utgifter til medisiner dersom personskaden ikke hadde foreligget, har man i utgangspunktet krav på erstatning for dette tapet.

Videre innebærer dette at man må ta utgangspunkt i skadelidte som han/hun er, og ikke avvise erstatning som følge av at den skadelidte for eksempel var særlig disponert for lungesykdom som følge av astma.

Vurderingen av årsakssammenhengen mellom den skadevoldende hendelsen og personskadene er imidlertid ofte komplisert. Det er ikke uvanlig at det oppstår strid om dette kravet mellom den skadelidte og den ansvarlige. Særlig vanskelig blir vurderingen dersom den skadelidte har en omfattende sykehistorie forut for de aktuelle personskader, eller det er vanskelig å påvise objektive funn for personskaden (for eksempel gjennom røntgenbilder). Vurderingen krever dermed ofte bruk av kompetente medisinske sakkyndige. I tillegg er det vanskelige juridiske spørsmål som kan oppstå, og bistand fra en kompetent advokat er normalt helt nødvendig.

Økonomisk tap

Det tredje kravet er at den skadelidte har fått et økonomisk tap som følge av personskaden. Det er ikke nok at man for eksempel har oppfattet hendelsen som belastende.

Utgangspunktet etter norsk erstatningsrett er at den skadelidte skal bli stilt som om personskaden ikke hadde inntruffet. Man skal altså ikke lide noe økonomisk tap som følge av at personskaden har oppstått. De ulike tapspostene er

• Påførte og fremtidige utgifter

• Påført og fremtidig inntektstap

• Menerstatning

• Oppreisning

• Forsørgertap