Mye kan gå galt i et forsikrings-/erstatningsoppgjør. Ofte taper enkeltmennesket kampen mot forsikringsselskapene (eller NAV), til tross for egen overbevisning om at «ulykken» er årsak til de plager man har. Hvorfor går det galt i en del tilfeller? Og, er det noe man kan gjøre for å hindre at erstatningssaken tapes?
Når disse spørsmålene skal besvares er det viktig å ha følgende utgangspunkt klart: Den som krever erstatning må føre bevis for skaden og for at man ikke har blitt frisk. I tillegg må den skadelidte bevise at det er skaden/plagene som er årsaken til det økonomiske tap. Eksempler på spørsmål man kan få lenge etter ulykken: Hva skjedde i ulykken? Hadde man smerter i tiden deretter, og i så fall, hvor? Fortsatte plagene i de påfølgende måneder/år? Har man slurvet i oppfølgingen vil det lett gå ut over skadelidte, ettersom muntlige utsagn fra den som har økonomisk interesse gjennomgående tillegges lite vekt, både av forsikringsselskap, leger og dommere.
Jussen er beklageligvis ikke alltid rettferdig. Følger man rådene nedenfor vil imidlertid muligheten for medhold øke betraktelig.
HUSKELISTE
1. Gå til lege – tidlig og ofte
a) Kontakt lege umiddelbart etter skaden
b) Gå til jevnlige legekontroller – så lenge trygde- og forsikringssaken verserer
i. selv når legen ikke klarer å hjelpe
ii. selv om man også går til annen type behandling
b) kollektive, typisk via egen eller ektefelles arbeidsgiver og/eller fagforening
b) Til NAV
i. i yrkesskadesaker
1. dette skal egentlig gjøres av arbeidsgiver. Ofte skjer ikke dette, og den skadelidte bør derfor selv sørge for at dette skjer (lov om folketrygd § 13-14)
ii. be samtidig om en oversikt over hvilke rettigheter du kan tenkes å ha som følge av skaden
c) Til Arbeidstilsynet
i. dette skal egentlig gjøres av arbeidsgiver og/eller lege – også en forpliktelse som ofte brytes. Også her er derfor skadelidte tjent med å bidra til at dette følges opp. (Arbeidsmiljøloven 5,5,2 og Arbeidsmiljøloven 5,5,3)
Husk at forsikringsselskapene i ansvarssakene (eksempelvis ved bilulykker og yrkesskader) har en plikt til å dekke utgiftene til advokat. Også ellers koster det ofte mye mindre enn man tror. Og, det kan koste mye mer å la være!
4. Arbeidsgiver har en tilretteleggingsplikt for skadde arbeidstakere
Husk at arbeidsgiver har en tilretteleggingsplikt for arbeidstakere med redusert arbeidsevne, jfr arbeidsmiljøloven § 4-6.
Mange skadelidte opplever å bli «skjøvet ut i kulden» når de ikke lenger fungerer optimalt. Men, i henhold til lovgivningen plikter altså arbeidsgiver å iverksette tiltak for å skaffe et passende arbeid. Særlig i større organisasjoner er dette et svært viktig verktøy for å opprettholde arbeidsevnen etter en skade.