Dersom man blir utsatt for en arbeidsulykke med personskade til følge eller blir påført en yrkessykdom, kan det ta lang tid fra skaden inntraff frem til endelig erstatning fra forsikringsselskapet foreligger.
Spørsmålet om erstatning etter en arbeidsulykke/yrkessykdom innebærer ikke bare en dialog mellom skadelidte og det aktuelle forsikringsselskapet, men også NAV siden de har ansvaret for trygdeytelsene. Reglene som gjelder overfor forsikringsselskapet og reglene som gjelder overfor NAV kan virke uoversiktlige. Prosessene henger allikevel sammen.
Første fase etter ulykken
Det er svært viktig å oppsøke lege direkte etter at man har vært involvert i en arbeidsulykke. Videre må man oppsøke lege jevnlig og beskrive plagene man opplever. Dette er fordi utførlige og korrekte journaler er et viktig bevis for å vise sammenhengen mellom arbeidsulykken og personskadene, evt. yrkessykdommen og de opplevde plager, se huskeliste.
I den første tiden etter arbeidsulykken har man krav på sykepenger fra arbeidsgiver, og deretter NAV, om man ikke makter å jobbe, jfr folketrygdloven kapittel 8. Sykepenger kan man få i opptil 52 uker og de skal vanligvis dekke den lønnen man ellers ville fått.
Utgifter man fortløpende har etter ulykken som følge av personskaden kan man ha krav på å få dekket. Eksempler på utgifter vil være økt transport, medisiner, behandlinger osv. Noen utgifter kan dekkes av NAV, mens andre av forsikringsselskapet. Forsikringsselskapet kan utbetale akontobeløp – en delerstatning – underveis for at den skadelidte skal kunne dekke sitt løpende tap etter personskaden. Det er viktig å kunne dokumentere sitt økonomiske tap. Ta derfor vare på kvitteringer, parkeringsbilletter, kontoutskrifter o.l. Dette gjelder særlig om personskaden gir spesielle behov ut over det vanlige (for eksempel spesielle hjelpemidler). Denne dokumentasjonen vil også være viktig for erstatningskravet som skal fremsettes senere.
Det forsikringsselskapet som har ansvar for skaden må så tidlig som mulig få beskjed om skaden. Det ansvarlige forsikringsselskapet er det selskapet arbeidsgiveren har tegnet yrkesskadeforsikring. I tillegg må NAV få beskjed om yrkesskaden for å godkjenne personskaden som en yrkesskade. Arbeidsgiveren skal i utgangspunktet gi beskjed til både det aktuelle forsikringsselskap og NAV, men her gjøres det dessverre mange glipper, så sørg for å følge opp at dette er gjort. For å se de ulike skjemaene klikk her.
Mange er også dekket av andre private forsikringer som gir rett til utbetaling ved varig medisinsk invaliditet og/eller ervervsmessig uførhet (lenke). Slike forsikringer kan være reiseforsikringer, pensjonsforsikringer, forsikringer via fagforbund og forsikringer via ektefelle/samboer eller forelder. Disse selskapene må også få beskjed om skaden.
Arbeidsavklaringspenger
Etter at sykemeldingsperioden er over kan man gå over på arbeidsavklaringspenger (AAP) dersom man fortsatt ikke kan jobbe, jfr folketrygdloven kapittel 11. Man har krav på AAP dersom man er i aktiv behandling, deltar på arbeidsrettet tiltak eller får annen oppfølgning med sikte på å skaffe eller beholde jobben. Husk at man ikke automatisk går over på AAP, men må levere søknad til NAV.
AAP dekker omtrent 66 % av den normale inntekt. Man vil derfor oppleve en nedgang i inntekten. Dette tapet har man krav på å få dekket av ansvarsforsikringsselskapet.
Dersom skaden og den reduserte arbeidsevnen blir varig kan man senere søke om uføretrygd, enten varig eller tidsbegrenset, jfr folketrygdloven kapittel 12. At en personskade er varig innebærer ikke at den må være livsvarig, men praksis viser at det kreves en varighet på 10-15 år.
Vurdering av personskaden
Personskadene må vurderes som varig for at man skal ha krav på videre trygdeytelser, samt full erstatning fra forsikringsselskapet. Har man fått omfattende skader vil de som oftest være varige. Mindre omfattende skader kan trenge noe tid før man kan konstatere om skaden er varig eller ei. At en personskade er varig innebærer ikke at den må være livsvarig, men praksis viser at det kreves en varighet på 10-15 år.
Det er spesialister som fastsetter omfanget av personskaden. Spesialistene lager en spesialisterklæring som fastsetter årsaken til plagene, vurderer plagenes omfang, samt hvilken betydning personskaden har for skadelidtes helse og arbeidsevne. Valget av spesialist er svært viktig da det har stor betydning for erstatningsoppgjøret. Erfarne advokater vil normalt ha verdifull kompetanse om hvilke sakkyndige som bør/ikke bør benyttes.
Vurderingen av det økonomiske tap
En personskade som følge av arbeidsulykke eller yrkessykdom kan medføre et omfattende økonomisk tap. Man må selv bevise hvilket tap man har hatt. Erstatningspostene man kan kreve erstattet er:
- Påførte utgifter (link påførte utgifter)
- Fremtidige utgifter (link til fremtidige utgifter)
- Husholdtap (link til husholdtap)
- Påført inntektstap (link til påført inntektstap)
- Tap i fremtidig inntekt (link til tap i fremtidig inntekt)
- Menerstatning (link til menerstatning)
- Oppreisning (link til oppreisning)
- Forsørgertap (link til forsørgertap)
- Tap for de pårørende og andre nærstående (link til erstatning for de pårørendes og andre nærståendes tap)
Fremsettelse av erstatningskravet
Når man har fått spesialisterklæring, samt skaffet oversikt over det økonomiske tapet, utarbeides det et erstatningskrav som fremsettes for ansvarsforsikringsselskapet. Alternativt avventer man et tilbud fra forsikringsselskapet, men normalt er det mest hensiktsmessig at skadelidte fremmer et krav, ettersom han/hun tross alt kjenner sin egen situasjon best.
Flere av erstatningspostene baseres på kompliserte utregninger. Advokater har egne programmer som utregner noen av tapspostene slik som tapt inntekt, tap i fremtidig inntekt og pensjonstap. Se mer om dette her (lenke til kalkulator).
Sak for domstolene
Det kan oppstå uenighet mellom den skadelidte og forsikringsselskapet om erstatningen. Saken kan da bringes inn for domstolene. I en slik prosess vil det stort sett alltid være påkrevd med en advokat som prosessfullmektig.