Dersom en som forsørger deg, skader seg og dør, kan du som etterlatt ha krav på forsørgertapserstatning for det økonomiske tapet du lider på grunn av dette. De som har krav på erstatning for forsørgertap, vil vanligvis være barn, ektefelle eller samboer. Også andre kan kreve erstatning dersom den som døde, helt eller delvis forsørget dem.
Erstatning for forsørgertap skal sørge for at du som gjenlevende skal kunne opprettholde levestandarden din. Erstatningen skal kompensere det den avdøde betalte av familiens utgifter. Dette innebærer at du skal slippe å selge huset fordi du ikke kan håndtere boliglånet alene. Eksempler på relevante utgifter er bolig, mat, klær, bilhold, forsikringer og ferie. Utgangspunktet for erstatningen vil normalt være den avdødes nettoinntekt minus vedkommendes eget forbruk.
Dette utgangspunktet modereres av to forhold. For det første har du som gjenlevende plikt til å omstille deg. Har for eksempel familien din en meget dyr bil, kan det kreves at bilen må byttes inn i en mindre dyr bil. For det andre tas det hensyn til din mulighet til å forsørge deg selv. Dette innebærer at inntekten din og dine muligheter for inntekt vurderes. Det vil også tas hensyn til hvor gammel du er, hva slags utdanning du har, og hvordan helsetilstanden din er.
Hvor lenge kan jeg få erstatning for forsørgertap?
Erstatning for forsørgertap er tidsbegrenset. Høyesterettspraksis har lagt til grunn at forsørgertapserstatning normalt utbetales i en begrenset periode. En gjenlevende ektefelle uten barn som må forsørges, forventes å klare seg selv etter seks til ti år. Barn vil normalt få erstatning frem til de fyller 19 år.