Skader på øynene kan oppstå ved slag mot ansiktet, at øyet har kommet i kontakt med kjemikalier, ved eksponering for sterkt lys m.v. Ansatte i manuelle yrker vil derfor være ekstra utsatt for øyeskader gjennom for eksempel sveiselys, kontakt med kjemikalier og lignende. Det stilles derfor strenge regler for verneutstyr til slike bedrifter.
Øyeskader vil lett kunne påvirke synet, men det er ingen automatisk sammenheng. Øyeskader vil for eksempel også omfatte problemer med musklene rundt øyet slik som hengende øyelokk (ptose).
Stortinget har utarbeidet en forskrift for menerstatning ved yrkesskade (invaliditetstabellen) -, som definerer den enkelte skadetypens medisinske invaliditet. Det er viktig å være klar over at dette kun er et mål på den medisinske skadens omfang, og ikke sier noe om hva skaden betyr for skadelidtes ervervsuførhet, altså hvilken betydning det har for arbeidsevnen. Man kan altså gjerne ha et erstatningsmessig inntektstap selv om invaliditeten er lav – og vice versa. Se mer om dette her.
Invaliditetstabellen lyder slik for så vidt gjelder øyeskader eller skader på synet:
| 1.2 | Øyet/synet | |
| Når flere skadefølger som beskrevet i punktene nedenfor foreligger samtidig, fastsettes det først en invaliditetsgrad etter synsstyrken. Det gis et skjønnsmessig tillegg for hver av de øvrige skadefølgene (defektene). Defekter i de sentrale og parasentrale delene av synsfeltet gir høyere invaliditetsgrad enn defekter i de perifere delene. Defekter i de nedre og ytre synsfeltene gir høyere grad enn tilsvarende defekter i de øvre og indre synsfeltene. Ensidig defekt som dekkes av det andre øyets synsfelt gir lav grad. | ||
| 1.2.1 | Invaliditet i prosent (invaliditetsgrad) ved begrenset synsstyrke. |
| Synstap | 6/6 (1.0) | 6/12 (0.5) | 6/18 (0.33) | 6/24 (0.25) | 6/36 (0.17) | 6/60 (0.10) | 2/60 (0.03) | 0 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 6/6 (1.0) | 0 | 0 | 5 | 8 | 10 | 12 | 16 | 20 |
| 6/12 (0.5) | 0 | 0 | 5 | 10 | 12 | 15 | 18 | 22 |
| 6/18 (0.33) | 5 | 5 | 20 | 25 | 30 | 35 | 40 | 45 |
| 6/24 (0.25) | 8 | 10 | 25 | 40 | 45 | 50 | 55 | 60 |
| 6/36 (0.17) | 10 | 12 | 30 | 45 | 55 | 60 | 65 | 70 |
| 6/60 (0.10) | 12 | 15 | 35 | 50 | 60 | 75 | 80 | 85 |
| 2/60 (0.03) | 16 | 18 | 40 | 55 | 65 | 80 | 95 | 100 |
| 0 | 20 | 22 | 45 | 60 | 70 | 85 | 100 | 100 |
| 1.2.2 | Totalt synstap | 100 |
| 1.2.3 | Synstap på ett øye | |
| a) Uten tap av øyeeplet, det andre øyet er normalt | 20 | |
| b) Med tap av øyeeplet, det andre øyet er normalt | 45 | |
| 1.2.4 | Total homonym hemianopsi – høyresidig | 40 |
| 1.2.5 | Total homonym hemianopsi – venstresidig | 40 |
| 1.2.6 | Partiell homonym hemianopsi | 20-30 |
| 1.2.7 | Ensidig større defekt nedad eller temporalt | 5-10 |
| 1.2.8 | Bitemporal hemianopsi | 25-34 |
| 1.2.9 | Diplopi | |
| a) Dobbeltbilder som bare opptrer i deler av blikkfeltet eller kun i øyets ytterstilling | 0-10 | |
| b) Fullstendig opphevet samsyn uten vesentlig forstyrrende dobbeltbilder | 15 | |
| c) Permanent diplopi som er så forstyrrende at øyet må okkluderes permanent | 20 | |
| 1.2.10 | Ptose | 15 |
| 1.2.11 | Tåreflod | 0-10 |
| 1.2.12 | Afaki | 15-24 |
| a) Ensidig afaki uten IOL (intraoculær linse) | 15 | |
| b) Dobbeltsidig uten IOL | 20 | |
| c) Ensidig med IOL hos personer 35 år eller yngre | 10 | |
| d) Dobbelsidig med IOL hos personer 35 år eller yngre | 15 | |
| e) Ensidig og/eller dobbeltsidig afaki med IOL hos personer eldre enn 35 | 7 | |
| f) Afaki på eneste seende øye | 35 | |
| 1.2.13 | Kjemiske skader på hornhinnen (cornea) med kosmetisk effekt. Synstapet (punkt 1.2.1) kommer i tillegg. Dette punktet (1.2.13) må ikke brukes sammen med punkt 1.1.11 om vansiret ansikt. |
0-14 |
| 1.2.14 | Akkomodasjonslammelse | |
| Full skadegradering for akkomodasjonslammelse er bare aktuelt for personer under 35 år. | 15-24 | |
| a) Ensidig | 10 | |
| b) Dobbeltsidig | 15 |
Hva betyr så dette i praksis?
For å diagnostisere øyeskader vil det være av betydning hvor mye smerte man opplever og hvor forstyret synet er – enten ved nedsatt synsstyrke eller synsforstyrrelser slik som dobbeltsyn.
Som det fremgår av invaliditetstabellen vil det sentrale ved en synsskade være hvor skadet syn man har fått som følge av ulykken. Deretter gis det et skjønnsmessig tillegg for øvrige skadefølger. En må derfor oppsøke øyelege og/eller en optiker for å få fastsatt synsstyrken. Ved fastsettelsen av den medisinske invaliditet vil det også være av betydning hvor mye skaden kan avhjelpes ved bruk av briller eller linser.