Dersom det oppstår sykdom på nerver i det perifere nervesystemet kalles dette polynevropati. Sykdom på en enkelt nerve omfattes ikke da det går under navnet mononevropati.
Sykdommene medfører at de perifere nervene ikke fungerer som de skal. Nervesignalene ledes da på en dårlig måte fordi hastigheten i nerveledningen er redusert. Ofte ser man tilfeller av polynevropati som utarter seg symmetrisk, altså at nervene på begge sider av kroppen angripes.
Det er mange årsaker til polynevropati. Årsaken kan være andre sykdommer som diabetes, nyresvikt eller blodsykdommer. Forgiftninger kan også være en årsak, og yrker som er utsatt for tungmetaller og løsemidler er derfor utsatt.
Vibrasjonsbetingede sykdommer i armer og hender kan også gi utslag som nevropati. Ved vibrasjonssykdommer har den skadde blitt utsatt for gjentagende vibrasjoner fra maskiner eller verktøy, for eksempel boremaskin, bankehammer, slipemaskiner eller motorsag. Slik sykdom gir ikke bare utslag på nervene gjennom nevropati, men også som «hvite fingre» eller «likfingre».
Stortinget har utarbeidet en forskrift for menerstatning ved yrkesskade (invaliditetstabellen) -, som definerer den enkelte skadetypens medisinske invaliditet. Det er viktig å være klar over at dette kun er et mål på den medisinske skadens omfang, og ikke sier noe om hva skaden betyr for skadelidtes ervervsuførhet, altså hvilken betydning det har for arbeidsevnen. Man kan altså gjerne ha et erstatningsmessig inntektstap selv om invaliditeten er lav – og vice versa. Se mer om forskjellen her.
Invaliditetstabellen lyder slik for så vidt gjelder sykdom på nerver – polynevropati:
| 8.1 |
Polynevropathier I legens vurdering bør det inngå ADL (aktiviteter i dagliglivets)-skala og standardiserte arbeidsfysiologiske tester for å fastsette graden av funksjonstap |
||
| 8.1.1 |
Sensorisk polynevropathi |
||
|
a) Lette symptomer |
0-14 | ||
|
b) Moderate symptomer i bena, lette i armene |
15-24 | ||
|
c) Uttalt i bena (sensorisk ataktisk gange), moderat i armene |
25-34 | ||
|
d) Generelt uttalt (sensorisk ataktisk gange og markert svekket håndtering av objekter) |
35-44 |
||
|
e) Generelt uttalt med smertefulle parestesier |
45-54 | ||
| 8.1.2 |
Sensomotorisk eller motorisk polynevropathi |
||
|
a) Lette symptomer (ingen påvirkning av gangfunksjonen) |
0-14 | ||
|
b) Moderate symptomer i bena (påvirket gangfunskjon, evt. bruk av drop foot skinne), lette i armene (ingen/liten svekket funksjon i hendene) |
15-24 |
||
|
c) Uttalt i bena, moderat i armene (moderat funksjonssvikt i hendene) |
25-44 | ||
|
d) Generelt uttalt |
45-54 | ||
|
e) Generelt uttalt med tap av gangfunksjon eller smertefulle parestesier |
55-64 | ||
|
f) Generelt uttalt med tap av gangfunksjon og smertefulle parestesier |
65-74 | ||
|
g) Generelt uttalt med smertefulle parestesier og så store bevegelseshemming at det er nødvendig med pleie |
75-84 |
||
| 8.1.3 |
Vibrasjonsbetingende sykdommer i armer og hender Rent nevrosensorisk utfall vurderes etter punkt 8.1.1. Vurderingen av graden av sirkulasjonsforstyrrelser skjer med utgangspunkt i Stockholmklassifiseringen av 1987 (revidert av Taylor-Pelmear system) |
||
| a) |
Stadium 0 Vaskulære symptomer Ingen fargeforandring |
Nevrosensorsike symptomer Ingen symptomer |
0 |
| b) |
Stadium I Vaskulære symptomer Enkelte hvite fingertupper Kortvarige episoder |
Nevrosensorsike symptomer Intermitterende eller vedvarende nummenhet med eller uten parestesier |
0-14 |
| c) |
Stadium II Vaskulære symptomer Kortvarige episoder som affiserer ytter- og midtfalangen til en eller flere fingre |
Nevrosensoriske symptomer Som ved stadium I, men med nedsatt følelse |
15-19 |
| d) |
Stadium III Vaskulære symptomer Hyppige episoder som omfatter alle falenger av de fleste fingrene |
Nevrosensorsike symptomer Som ved satdium II, men med ned-satt berøringssensibilitet og fingerferdighet |
20-29 |
| e) |
Stadium IV Vaskulære symptomer Som ved stadium III, men med trofiske hudforandringer på fingertuppene |
Nevrosensoriske symptomer Som ved stadium III |
30-40 |
Hva betyr så dette i praksis?
Polynevropati rammer det perifere nervesystemet. Det vil si alle nervene som går ut fra hjernenervene og ryggmargsnervene. Armer og ben vil derfor være de kroppsdelene som rammes av sykdommen, og i de fleste tilfeller vil de første symptomene vise seg i bena eller føttene.
Polynevropati kan gi utslag både på følsomheten (sensorisk), bevegeligheten (motorisk) og samspillet mellom følsomheten og bevegelsen (sensomotorisk). De alle fleste tilfeller av polynevropati starter med følsomheten. Kroppsdelens evne til å sanse for eksempel smerte, kulde, varme osv. blir da nedsatt, noe som gir utslag ved en fornemmelse av en prikkende, kløende eller sovende følelse i huden. Om sykdommen rammer den motoriske funksjonen vil man kunne få problemer med gangen. Sykdommen kan også gi lammelser. Invaliditetstabellen fastsetter den medisinske invaliditet etter hvor mye sykdommen rammer funksjonen.
Ved vibrasjonsbetingede sykdommer vil det være armer og hender som rammes. Hele eller deler av fingrene vil da bli hvite, og dette kan være tidvis eller varig. Nummenhet eller smerter kan også oppleves. Invaliditetstabellen har en detaljert fastsettelse av den medisinske invaliditeten som fastsettes gjennom å se både på fargeforandringene i huden og følsomheten.
Ved diagnostiseringen av sykdommen fremhever invaliditetstabellen at det bør skje arbeidsfysiologiske tester, samt en skala for aktivitet i dagliglivet (ADL). En arbeidsfysiologisk test vil vise kondisjon og styrke, mens en ADL-skala viser hvordan en takler aktiviteter som utføres på ulike livsområder, for eksempel evnen til å omsorg eller vedlikehold av seg selv.