Nerver fra hjernen og ryggmargen forgrener seg ut i kroppen til det som kalles det perifere nervesystemet. Nerver som går ned i bena er derfor en del av det perifere nervesystemet.
Nervenes funksjon er å sende signaler for følsomhet (berøring, smerte, kulde etc.) og for bevegelse. Skade på nervene i bena kan derfor påvirke følsomheten (sensibilitet) eller evnen/muligheten for bevegelse (motorikk).
Skade kan skje enten på en enkelt nerve i benet, eller på en «bunt» av nerver (nerverot, plexus). Skade kan oppstå ved fall, slag eller støt, men også som følge av sårskader slik som dype kutt.
Stortinget har utarbeidet en forskrift for menerstatning ved yrkesskade (invaliditetstabellen) -, som definerer den enkelte skadetypens medisinske invaliditet. Det er viktig å være klar over at dette kun er et mål på den medisinske skadens omfang, og ikke sier noe om hva skaden betyr for skadelidtes ervervsuførhet, altså hvilken betydning det har for arbeidsevnen. Man kan altså gjerne ha et erstatningsmessig inntektstap selv om invaliditeten er lav – og vice versa. Se mer om forskjellen her.
Invaliditetstabellen lyder slik for så vidt gjelder skader på nervene i bena – nervefunksjonstap:
| 4.10 |
Nervefunksjonstap i bena |
|
| 4.10.1 |
Skade på enkeltnerver |
|
|
a) Skade på nervus obturator – total lammelse |
6 | |
|
b) Skade på nervus peroneus – total lammelse |
10 | |
|
c) Skade på nervus femoralis – total lammelse |
15 | |
|
d) Skade på nervus ischiadicus – total lammelse |
25 | |
| 4.10.2 |
Skade på nerverot eller plexus Skaden vurderes innenfor aktuelle intervall etter vedkommende nerverot eller plexurgrens kliniske betydning, graden av sensibilitets- og motoriske utfall samt graden av smerter |
|
|
a) Sensoriske symptomer (inkludert smerte) og/eller lette motoriske utfall i ben og/eller fot uten særlig funksjonell betydning |
3-14 |
|
|
b) Sensoriske symptomer, moderate til markerte motoriske utfall i fot med klar funksjonell betydning og moderate motoriske utfall i ben |
15-24 |
|
|
c) Sensoriske symptomer, markerte motoriske utfall i ben med klar funksjonell betydning og moderate motoriske utfall i fot |
25-34 |
|
|
d) Skade på flere røtter eller plexusgrenser med sensoriske symptomer og markerte motoriske utfall i ben/fot |
35-49 |
|
|
e) Total skade på plexus lumbosacralis med ubrukelig ben |
50 |
Hva betyr så dette i praksis?
Skader på nervene i bena kan påvirke muligheten til å sanse eller muligheten til bevegelse, alt ettersom hvilke nerver som har blitt skadet og hvor omfattende skaden er. Invaliditetstabellen har klare invaliditetsprosenter hva gjelder enkeltnerver, mens ved skade på en nerverot/plexus vil den medisinske invaliditeten avhenge av hvor store utfall skaden gir på sensibiliteten og motorikken. Dette vil igjen påvirke hvor stor eller liten funksjonen av den aktuelle kroppsdelen er. I verste fall vil man kunne oppleve lammelse fordi nerveskaden gjør benet ubrukelig.
For å fastsette nerveskaders omfang brukes ofte nevrografi. Nerven vil da stimuleres elektrisk ved hjelp av elektroder. Nevrografi kan fastsette hvor nerveskaden ligger, om den gir utslag på sensibiliteten eller motorikken og hvor omfattende skaden er.
Skader på nerver kan medføre smerter. Dette kalles nevropatisk smerte. Smertene kan oppleves forskjellig, men beskrives ofte som brennende eller strålende. Ofte vil slike smerter være kroniske fordi nerveskaden aldri kan repareres. Det finnes ulike måter å behandle smertene på, men det er viktig å få beskrevet smertene da de vil kunne øke den medisinske invaliditeten. Mange leger bruker et smerteskjema for å kartlegge smertene. Konstante eller tilbakevendende smerteplager vil kunne gi psykiske eller mentale lidelser gjennom uro og angst.