Samfunnet har en sterk interesse i at alle vaksinerer seg. På den måten kan man unngå at mange alvorlige og dødelige sykdommer sprer seg. For eksempel tok virussykdommen kopper livet av flere hundre millioner mennesker før den endelig ble utryddet på slutten av 1970-årene takket være en vellykket vaksinasjonskampanje.
Staten anbefaler alle å ta enkelte vaksiner (for eksempel vaksinene i barnevaksinasjonsprogrammet). I ytterst få og sjeldne tilfeller får noen imidlertid varige skader. Det kan være svært vanskelig å bevise at en skade faktisk skyldes vaksinasjon. Vaksiner generelt er trygge, og det kan derfor være vanskelig å bevise at det er økt risiko for skade etter vaksinen. Det kan også ta lang tid før du får symptomer, og ofte kan det være flere ulike årsaker til skaden. For å øke oppslutning om vaksinasjoner har Stortinget derfor gjort det enklere å få erstatning ved å senke beviskravet.
Staten har et objektivt erstatningsansvar for alle som får skader som følge av vaksinasjoner. Det skilles mellom vaksiner som er påbudt eller anbefalt av staten og andre vaksiner.
Vaksiner som er påbudt eller anbefalt av staten
Hvis du har fått en skade etter en vaksine som er anbefalt av staten (eksempelvis barnevaksinasjons-programmet eller HPV-vaksine), har du krav på erstatning hvis
• du kan bevise at vaksinen generelt sett kan føre til skaden, og
• staten ikke kan bevise at det er mer sannsynlig at én eller flere andre årsaker har ført til skaden din
Om vaksinen «kan» føre til skaden: I vanlige erstatningssaker må du normalt bevise at det er mer enn 50 % sannsynlig at vaksinasjonen har forårsaket skaden (sannsynlighetsovervekt). I vaksinesaker er det imidlertid nok for å få erstatning at det foreligger en «praktisk mulighet» for årsakssammenheng, og at dette har
støtte i medisinsk viten (for eksempel vurderinger fra medisinske spesialister som sier at dette er biologisk plausibelt). For å få erstatning trenger du ikke nødvendigvis å vise til undersøkelser som dokumenterer at det er en økt statistisk risiko for skader etter den aktuelle vaksinasjonen.
Om andre årsaker: Det kan tenkes andre årsaker til skaden, for eksempel at du hadde symptomer allerede før du fikk vaksinen, eller at du hadde en virusinfeksjon rett før vaksinasjonen. Hvis det er tvil om hva som har ført til skaden, har du likevel rett til erstatning.
Hvis skaden skyldes at skaden har virket sammen med andre årsaker (samvirke), er utgangspunktet at du har krav på erstatning.
I en erstatningssak fra 2015 ble det gitt erstatning til en 12 år gammel gutt som ble rammet av multippel sklerose (MS) etter at han hadde tatt en MMR-vaksine. Gutten hadde riktignok en medfødt latent sårbarhet for å utvikle MS og kunne muligens ha fått sykdommen av andre årsaker senere i livet, men fikk likevel erstatning. Staten var altså ansvarlig selv om vaksinen bare var det som utløste de første MS-symptomene (Rt. 2015 s. 1246).
Vaksinesaker reiser ofte vanskelige bevisspørsmål. Vurderinger fra medisinske spesialister er sentrale, og ikke sjelden er legene uenige.