Får du en skade når du bruker eller prøver ut et legemiddel, kan du ha krav på erstatning. Legemiddelskader er skader som skyldes innholdet i medisinen. Typiske eksempler er blødninger, blodpropp, leversvikt eller nyresvikt. Det har ingen betydning om legemidlet er på resept eller ikke. Du kan også få erstatning for skader som skyldes at du har deltatt i legemiddelforsøk.

Hva er det som ikke er en legemiddelskade?

Det er vanskelig å skille mellom legemiddelskader og pasientskader. Typiske pasientskader kan være at

• legen har skrevet ut feil resept eller angitt feil eller uforsvarlig dosering (hvis legen din har utskrevet uforsvarlig mye vanedannende medisiner til deg over tid)

• du får feil medisin eller dosering under et sykehusopphold

• apoteket gir ut feil legemiddel

Du har ikke krav på erstatning hvis du skader deg som følge av at du ikke har fulgt bruksanvisningen.

Hvem sender jeg erstatningskravet til?

Den ansvarlige for legemiddelskader er legemiddelprodusenten eller importøren. Alle som produserer eller importerer legemidler, må tegne forsikring gjennom Legemiddelansvarsforeningen. Krav om erstatning for legemiddelskader må du sende til Norsk pasientskadeerstatning (NPE).

Hva skal til for at jeg kan få erstatning for en legemiddelskade?

For det første må skaden skyldes bivirkninger fra legemiddelet som det ikke er rimelig at du skal tåle. Som regel må du tåle at du får vanlige bivirkninger når du bruker legemidler, fordi de positive effektene ved å bruke legemidlet er større enn de negative. Ved spørsmålet om personskaden er noe du må tåle, vil det legges vekt på

• hvilken helsetilstand du hadde før og etter at du brukte legemidlet

• hvor viktig legemidlet var i behandlingen din

• om bivirkningene var uventet eller kjente og normale

• hvilken art og omfang skaden din har

For det andre må det være årsakssammenheng mellom skaden din og bruken av legemidlet. Sagt på en annen måte må det være sannsynlig at skaden skyldes bruken av legemiddelet, og ikke andre forhold (for eksempel en sykdom som du hadde tidligere). Det er medisinske spesialister som vurderer årsakssammenhengen. Et kjent eksempel fra rettspraksis er den såkalte P-pilledom II (Rt. 1992 s. 64), der en kvinne fikk blodpropp fordi hun hadde brukt p-piller.

For det tredje må du ha et økonomisk tap. Utgangspunktet er at du har krav på full erstatning.