Encephalopathi er en fellesbetegnelse for hjernesykdom eller hjerneskade. Det kan spenne seg til alt fra konsentrasjonsvansker til meget alvorlig demens. Generelt er encephalopathi kjennetegnet ved endring i den mentale tilstand.
Hjerneskade kan utløses på mange ulike måter. I personskadesammenheng kan det oppstå direkte ved fall, støt eller slag mot hodet, ved eksponering for giftstoffer/løsemidler, eller indirekte ved at indre organer blir skadet og utløser hjerneskaden.
Stortinget har utarbeidet en forskrift for menerstatning ved yrkesskade (invaliditetstabellen) -, som definerer den enkelte skadetypens medisinske invaliditet. Det er viktig å være klar over at dette kun er et mål på den medisinske skadens omfang, og ikke sier noe om hva skaden betyr for skadelidtes ervervsuførhet, altså hvilken betydning det har for arbeidsevnen. Man kan altså gjerne ha et erstatningsmessig inntektstap selv om invaliditeten er lav – og vice versa. Se mer om dette her.
Invaliditetstabellen lyder slik for så vidt gjelder encephalopathi – hjernesykdom eller hjerneskade:
| 1.9 |
Demens, kjemisk metabolsk og traumatisk hjerneskade (encephalopathi). Punktene 1.9.1 – 1.9.7 markerer en progresjon i alvorlighet. De psykiske og autonome plagene som kan ledsage tilstanden er innveid i skaden (eks: økt trettbarhet, irritabilitet, svimmelhet, sviktende impulskontroll, mistenksomhet, smerte, svetting, vannlatingsproblemer og seksualforstyrrelser uten påvisbare objektive nevrologiske utfall). Disse punktene skal ikke brukes sammen med punkt 1.5 (kronisk svimmelhet). |
|
| 1.9.1 |
Lette subjektive symptomer i form av bl.a. hukommelsesproblemer, konsentrasjonsvansker, trettbarhet, emosjonell instabilitet, hodepine, postcommotiosyndrom. Ingen nevrologiske utfall og ingen funn ved nevropsykologisk undersøkelse som indikerer hjerneorganisk skade. Dette punktet (1.9.1) skal ikke brukes sammen med punkt 2.1 (nakkeskader). |
0-14 |
| 1.9.2 |
Moderate symptomer, som punkt 1.9.1, med moderat redusert funksjon i dagliglivet. Ingen signifikante nevrologiske utfall, men funn ved nevropsykologisk undersøkelse som er signifikante for hjerneorganisk skade. Ev. lette signifikante nevrologiske utfall, men uten funn ved nevropsykologisk undersøkelse som er signifikante for hjerneorganisk skade. |
15-29 |
| 1.9.3 |
Mer uttalte subjektive symptomer enn i punktene 1.9.1 og 1.9.2 Lette signifikante nevrologiske utfall og funn ved nevropsykologisk undersøkelse som er signifikante for hjerneorganisk skade. |
30-44 |
| 1.9.4 |
Tydelig mental og kognitiv svikt og problemer med å kunne fungere i dagliglivet. Middels utfall ved nevrologisk undersøkelse og mer uttalte funn ved nevropsykologisk undersøkelse som er signifikante for hjerneorganisk skade. |
45-59 |
| 1.9.5 |
Markert mental og kognitiv svikt og mesteparten av ressursene går med til daglige gjøremål. Uttalte nevrologiske og nevropsykologiske funn som er signifikante for hjerneorganisk skade. Behov for tilsyn og støtte i daglige gjøremål. |
60-74 |
| 1.9.6 |
Betydelig demens med behov for regelmessig og daglig tilsyn samt pleie og/eller skjerming |
75-84 |
| 1.9.7 |
Meget alvorlig demens med behov for konstant skjerming |
85-100 |
Hva betyr så dette i praksis?
Legen vil kunne anvende en rekke tester for å fastsette om man har en hjernesykdom eller hjerneskade. Både den generelle tilstanden (årsaken) og hjernesykdommen eller hjerneskaden i seg selv må kartlegges.
Siden en hjernesykdom eller hjerneskade spenner seg over et så vidt spekter av ulike utfall, spenner også invaliditetstabellen seg fra 0-100 % for den medisinske invaliditeten. Plagene som oppstår som følge av hjerne-/hodeskaden må regnes inn i den totale invaliditet slik som smerteplager, balanseproblemer, tretthet og vannlatingsproblemer.
Invaliditetstabellen skiller mellom hjerneskader som vises gjennom undersøkelser og som ikke, eller bare i liten grad, vises gjennom undersøkelser. Grunnen er blant annet at lette hjerneskader ikke nødvendigvis gir utfall på nevrologiske og nevropsykologikse tester, men at det fortsatt eksisterer en sammenheng mellom skaden og senere mentale forandringer slik som konsentrasjonsvansker, hodepine og hukommelsesproblemer.