Har du hatt et økonomisk tap som ikke skyldes skade på person eller ting, har du hatt et formuestap som kan erstattes. Hvis du for eksempel har hatt et økonomisk tap fordi eiendomsmegleren ikke sjekket kjøperens finansiering da du solgte boligen din, fordi bankrådgiveren har gitt deg uforsvarlige råd om investeringer, eller fordi lottofunksjonæren din glemte å registrere den gevinstbringende lottokupongen din i tide, kan du ha krav på erstatning.
Hva skal til for å få erstatning for formuestap?
Utgangspunktet er at du har krav på erstatning for økonomisk tap påført deg ved en uaktsom handling. For rene formuestap er det gjerne størrelsen på erstatningen som fører til størst problemer, fordi tapene som oppstår, kan bli store og fjerne/upåregnelige.
Vilkårene for at du skal få erstatning for rene formuestap, er følgende:
• Ansvarsgrunnlag. Som hovedregel må noen kunne bebreides for å ha påført deg tapet (for eksempel ikke handlet i tråd med faglige normer).
• Økonomisk tap. Du må dokumentere at du har fått redusert formue eller tapt en økonomisk fordel.
• Årsakssammenheng. Hvis tapet (redusert formue eller den tapte fordelen) ville oppstått selv om du for eksempel hadde fått forsvarlig rådgivning,
har du ikke krav på erstatning selv om du har et tap.
• Påregnelighet. Hvis tapet er for fjernt, upåregnelig eller avledet fra skadeårsaken, har du ikke krav på erstatning. Du har også plikt til å begrense tapet ditt,
slik at det ikke blir høyere enn det som er rimelig og nødvendig.
Du kan ofte få erstattet formuestap gjennom ansvarsforsikringer. For eksempel har som regel både eiendomsmeglere og finansrådgivere ansvarsforsikringer som skal dekke tap noen måtte påføres som følge av uaktsom rådgivning. Det betyr at hvis du har lidt et formuestap, kan du få erstatning direkte fra forsikringsselskapet.
I praksis fra Høyesterett om formuestap har det vært eksempler på at en kvinne fikk erstattet utgifter til leiebil fordi bilen hennes ble ødelagt da hun skulle på ferie (Rt. 1992 s. 1469, Leiebildommen), at togpassasjerer fikk dekket hotellutgifter fra NSB fordi det var driftsstans på jernbanen (Rt. 2006 s. 690, Lillestrøm-dommen), og at en næringsdrivende (ørretklekkeri) fikk erstattet en lengre driftsstans det hadde fått fordi en kommune ikke hadde hindret at kommunens oppdragstaker i å tømme kloakkinnhold i en bekk (Rt. 1967 s. 697, Lier-dommen).
